Verdi av merke

Verdifullt merke

Toyota ble nylig kåret til verdens mest verdifulle bilmerke. Det vil si at dette er det merket kundene foretrekker når man sammenligner merkevarer fra selskaper som tilbyr samme type produkt. 

Merkevare er verdi. De assosiasjoner som framkalles når du hører ulike merker. Toyota er kvalitet - Toyota er "Allways a better way". Det sier de, og det har de fått flest til å tro. Toyota er bra. Du kan lese om undersøkelsen på e24. Og du kan lese om den på Toyotas sider. Dette er de stolt av. Det bør de være.

Hva er verdien av et merkevare egentlig? Det gjør at du har plassert holdninger - positive holdninger til noe. Positive holdninger er det man kan kalle prediktorer for atferd. Positive holdninger gjør det mer sannsynlig å gjøre en positiv handling i forhold til merket. Kjøpe en, leie en, snakke pent om en. Slike ting. Holdningene består igjen av kunnskaper, følelser og den atferden man har. For den atferden man har forsvarer man oftest overfor seg selv og overfor andre - fordi når man gjør noe, så må man se på det som ikke så dumt. Hvis man ikke gjør det, så fremstår man jo som dum og vimsete. De færreste ønsker det.

I denne saken på kampanje.com kan du lese om de såkalte ekspertenes synspunkter på merker som er gode. Da er vi over på vurderinger og synsing mer enn dem det gjelders mening. Men synspunktene er interessante, for de viser hva fagfolk er opptatt av, nemlig tydelighet, de er ledende, velger en posisjon de ønsker seg i folks hoder. De står for et tydelig budskap. Står for noe betydningsfullt, gjerne moderne. Men det er grunn til å merke seg at svært mange av merkenavnene vi kjenner har lang historie. Det er et langsiktig og møysommelig arbeid å etablere seg som en merkevare. Å skape en merkevare handler om å gjøre produkter som kan oppfattes objektivt som nokså like ulike.

Skal man kommunisere er det en god idé å vite hva man vil oppnå, det er sikkert.

Det er ikke så lett å bli treffsikker uten å sikte

Tilbud til deg som ikke har råd

Tilbudsavis fra Expert i dag

Jeg stusser av og til når jeg ser markedsføring. Det gjorde jeg i morges. Målet med denne bloggen er å skape refleksjon rundt faget og læring. Gi innspill og eksempler og stimulere til refleksjon, også om fagets etiske fundament.

Det er mitt synspunkt at markedsføring slett ikke er galt. Det betyr ikke at man ikke kan gjøre gale ting i faget. En drosjesjåfør kan kjøre ned noen, om han gjør noe galt. Det er ikke noe kritikk mot drosjeyrket.

På samme måte kan en markedsfører kan også gjøre rette eller gale ting. Det er ikke faget og metodenes feil, det er valg som gjøres som er rette eller gale.

Markedsføring handler om konkurranse og om systematisk tenking, om kunnskaper om mennesker og markeder. Markedene ordner møtet mellom tilbydere og mulige kjøpere. De beste tilbudene treffer de som har penger til å utnytte seg av tilbudene. Fungerer fint hvis alle er noenlunde opplyst om forholdene og folk har penger.

Hvis de ikke har det da? Penger altså? - Går det an å fortsette å markedsføre? Og hvis de ikke er helt opplyste, kundene altså - hva da?

- Ja, det går an å drive markedsføring mot de som ikke har råd som vi ser i denne saken. Hvis folk ikke har penger nok til å kjøpe for eksempel en bil, så kan de låne og kjøpe den. Så betaler de renter og avdrag og så får de bilen. Eller man kan tilby leasing, en slags leieavtale. Så isteden for å betale prisen betaler man leie for å ha bilen i for eksempel tre år. Noe dyrere, men det gjør det mulig for noen å kjøpe den bilen du har lyst på.

Så det finnes muligheter for å lage ordninger. Man kan bare lage systemer rundt det. Men hvor langt bør man gå? Det er noe man som markedsfører bør tenke gjennom.

Expert kom ut med en tilbudsavis i dag som tar dette et skritt lenger. Hvis du for eksempel har lyst på de testvinnende, årets beste, førsteklasses QuietComfort 35 trådløs med noice cancelling, som koster litt under 4000, og ikke har litt under 4000,- så trenger du ikke å bry deg om du ikke har råd. Du kan kjøpe dem allikevel, og betale 317,- PUNKTLIG! hver måned. Du la kanskje merke til at jeg skrev punktlig litt tydelig?

Expert gjør ikke det. De skriver en liten stjerne og "* Med 12 måneder 100% rente- og gebyrfri delbetaling", og så står det nederst på siden en liten stjerneforklaring - denne hersens lille stjerna betyr sjelden noe godt - noe jeg ikke klarer å lese uten briller: "Ved å ikke betale i rett tid går man over til følgende betingelser: Eff. rente 33,9%, kr 15 000,- 0/12 mnd, totalt kr 17 499". Skjønte du den?

Ikke så helt lett å skjønne kanskje. La meg forklare; Det betyr at hvis du betaler riktig i 5 måneder, og så ikke greier det den 6. måneden, så må du betale 750,- ekstra for høretelefonene "dine" hvis vi antar du bruker et år på restnedbetalingen. Det betyr det. 4544,- sånn omtrent koster hodetelefonene da. Hvis du ikke hadde råd til dem... sånn egentlig, oppriktig talt.

Det er dyrt å være fattig. De som har dårligst råd får de dårligste ordningene - hvis de tar dem. Medisinen mot dårlige tilbud er kunnskap og selvkontroll. Det kan være vanskelig, men det er lurt å vente til man har råd til ting.

Så til det etiske. Er dette forsvarlig markedsføring. Er det forsvarlig å lokke folk som nok ikke har råd til det til å handle allikevel. Myndighetene vurderer tiltak for å stagge kredittkortgjeld kan vi lese i en sak, som forteller at denne gjelden stiger med 10% i året. Folk får problemer. Og mens de gjør det fortsetter Expert med å markedsføre kjøp med utsatt betaling. Riktignok gratis. Men ikke hvis du misligholder nedbetalingen. Da blir det fra gratis til kanalldyrt i en fei. I samme tilbudsavis tilbys også Expert Handlekonto, et samarbeid med Santander Consumer Bank, med renter på samme nivå. Knalldyrt altså.

Jeg vil råde alle som ikke har råd til ting til: La vær hvis du kan. Og til de som driver markedsføring: Er dette helt forsvarlig? Er det etisk innenfor? Vet de som går på denne type tilbud hva de gjør? Gjeldsveksten tyder ikke på det. Du som skal lære faget - tenk gjennom valg du tar.

Kan vi stå for dette?

Peter Pan på plass igjen

Markedsføring har etterlatt seg en del historie. En av dem er om en grønn mann i Holmestrand. De som kjørte gjennom der før E18 ble lagt om, kunne ikke unngå å se ham. Så ble han i 2011 stjålet, selveste Peter Pan altså. Men gode nyheter: Peter Pan er gjenfunnet, og skal opp på veggen igjen som kitschkulturminne og landemerke etter en lett restaurering.

Jeg har sagt det før - markedsføring er artig!

Det er ikke første gang Peter Pan vekker oppsikt. Han har faktisk figurert i en tekst av den norske duoen Dronning Mauds Land. "Peter Pan henger på en vegg. Han er kjøpt av Bjellands Hermetikk. Men Peter Pan  er aldri redd. Han drømmer om sjansene han aldri fikk." Rett fra teksten, hvor reklame altså har inspirert kulturen. Og nå hilses han velkommen av ordføreren i Holmestrand. Så det er ikke alle som misliker reklame.

Peter Pan baserer seg forresten på en figur skapt av J.M. Barrie (1860–1937, og er filmatisert av Walt Disney. Peter Pan brukt som bilde på menn som vegrer seg for å bli voksne, og Peter Pan kan også assosieres med skogsguden Pan, med de løvgrønne klærne. Og Bjellands Hermetikk da, som brukte figuren for å markedsføre makrell i tomat og annen hermetisert fisk. Dette kan du lese om på sidene til Industrimuseet i Holmestrand

Reklamen har også preget hvordan vi ser på julen; Brought to you by the Coca Cola Company. Nissen slik vi kjenner ham er en reklamefigur som Coca Cola har brukt i markedsføringen sin fra 1930 og framover til vår tid.

Så markedsføring kan sette spor...

Jubler for hva?

I Levanger har de gjort et forsøk med prissetting av bussbilletter. De satt ned prisen fra 35 til 10 kroner. Resultatet beskrives som"over all forventning og helt fantastisk", ifølge administrerende direktør i Trønderbilene, Vidar Kjesbu.

Det er NRK-Trøndelag som bringer saken. Men jeg stusset litt over begeistringen her - Er det riktig? Er det over enhver forventning?

-Det er ikke godt å si, for det kommer an på hvilke forventninger man har. Men at man er over seg av begeistring for en økning av solgt mengde på 40% når man setter prisen ned over 71% er jo litt besynderlig egentlig. Hvordan er da forholdet mellom mengdeendring og pris? Går det an å si noe om det?

Ja, faktisk. Man snakker ofte om priselastisitet når man skal beskrive hvor påvirkelig salget er for prisendringer. Du kan se omtale av dette på wikipedia, eller på e-conomics sider Man kaller jo gjerne pris for et konkurransemiddel. Med det mener man at hvilket nivå man setter prisen på vil påvirke hvor mye man selger. Det ser man i eksempelet er at en stor prisendring gir en mye mindre endring i solgt mengde.

At man gir seg over av glede av at man oppnår noe som kalles uelastisk etterspørsel er pussig. Uelastisk etterspørsel tyder på at folk ikke hiver seg på og storforbruker bussturer fordi det har blitt billig. Tvert om er det en mer moderat økning. Noen flere bruker buss, siden det har blitt billigere - mye billigere, men ikke så mange man kanskje skulle forvente hvis etterspørsel fulgte pris i samme takt. Så det de jubler over her er en inntektsnedgang. De taper mye penger for hver passasjer som ikke betaler 35 men bare 10 kroner i forhold til før, og det er ikke nok ekstra salg til å ta igjen det. Ikke helt "Joho!!" - eller hva?

Hva kan forklaringen på dette være? Antakelig har de helt andre mål enn bare å subbe inn maksimalt med kroner. Dette er bra for miljøet. Kanskje sparer de penger på at de slipper å bygge ut en og annen vei? Det kan altså være mye mål kan knyttes til i tillegg til bare salget. For ser man salget isolert var dette litt tamt.

Var det ikke?

Trege Norge?

Norge er et av landene som er fremst på digitalisering av befolkningen. Tettheten av smarttelefoner og nettbrett. 81% har smarttelefon, dvs mobiltelefonen kan kobles til Internett i følge medienorge/TNS Kantar.

Likevel er norske selskaper generelt er svake på e-handel i følge en sak på e24. Dette vil nok være et felt som utvikler seg, og som vi vil kunne lære av andre land på.. Nå skal det sies at Norge er spesielt på noen måter. Det er drøye avstander med lav befolkningstetthet. Det skaper utfordringer.

Men man kan snu denne også, og si at spredt befolkning favoriserer netthandel. For det er dyrt å ha oppegående handel for få folk, da må også produktene bli dyre.

En lokal variant av dette kan vi se av illustrasjonen her som er laget av elever ved Vadsø videregående skole i samarbeid med Vadsø Næringsforening.

Slagordet er ikke helt nytt - det har vært brukt i flere land før og handler om tendensen til å handle i mer sentrale strøk med bedre utvalg eller på nettet - og dermed undergrave grunnlaget for lokal handel. Når vi leser at Norge er e-handelssinker er det kanskje lite grunn til å glede seg for dem som driver med handel i utkantstrøk.

Men det er også slik at e-handel gir muligheter og trusler for alle. Også de lokale.

Det gjelder å følge med og ha en plan.

Omtale i fleng

Oppmerksomhet og engasjement eller?

“Nobody counts the number of ads you run; they just remember the impression you make.”  skal Bill Bernbach, reklameguruen og grunnleggeren av  DDB ha sagt. Det viktige er ikke hva du gjør, men det inntrykket du etterlater. Et annet klassisk sitat er "All PR er god PR" som angivelig den kontroversielle forretningsmannen og underholderen P. T. Barnum skal ha stått bak på 1800-tallet. Riktignok i en annen tid, i en annen virkelighet. En virkelighet med færre inntrykk, færre media, og lengre tid. I dag sprer ting seg lynraskt, eller  som noen sier "løgnraskt". Hva som er sant kan også være vanskelig å bedømme.

Men omtale, det kan måles. Og det har noen gjort. Og Rema, eller Ræma som endel ynder å kalle dem etter "Æ", får mye omtale. Mest omtale. Femgangen hva Kiwi har fått- omtrent. Men tjener de på det? 

Når Kiwi skal svare på dette kommer svar som "Det viktigste for Kiwi er at vi driver gode butikker".  Det er ikke godt å bedømme hvor godt noen kommer ut av dette. 

Oppmerksomhet er gull. Det gir grunnlag for å bli husket. Men som hva? Der må Rema henge på og bli husket for de rette tingene. Og det er ikke knyttet til oppslagene som var, det er knyttet til fortsettelsen. Hvilke tanker folk sitter igjen med, handler i stor grad om hvordan de oppfatter at Rema og de andre kommer ut av det. Pluss at det er litt avhengig av hvilke tanker og vaner man hadde før. En som hadde positive tanker og handlet på Rema vil trolig legge vekt på positive ting mer enn ting som indirekte forteller at du burde ikke handlet der. Noen forlater nok Rema for en periode i øl-protest, men kommer sikkert tilbake når ting får roet seg litt. Det handler også om lokalisering og vaner dette.

Og så handler det om viktige ting som hvordan Rema vil fortsette å levere på pris. Det er tross alt derfor de har tatt en del grep i det siste. 

Som jeg har sagt før - fasiten kommer. Ettertiden vil vise oss hvordan dette går, og følger vi med kan vi lære av det. 

Markedsføring er et aktuelt og interessant fag nemlig... 

Biler uten forurensning?

(Bilde: Montasje/Tesla/Tony Wikimedia/Tony Webster - CC SA 2.0 Generic)

Det pågår en endring i bilismen for tiden. Og Norge er på mange måter langt framme. Vi er et foregangsland når det gjelder elektriske biler. Biler som ikke forurenser - eller gjør de det???

Næringslivet må gjennom sitt virke bidra til at vi tar vare på jorden. Dette kan man se på som en tung plikt, eller som en forretningsidé eller fortrinn. Tanker om dette bør man ihvertfall ha.

Men hvor miljøvennlig er egentlig disse elektriske bilene? Er det noen som vet det? I Teknisk Ukeblad er det en artikkel om dette. Dette er interessant på flere måter, både for dem som har teknisk interesse, bilinteresse eller markedsføringsinteresse, samt alle kombinasjoner...

Det finnes både myter og fakta om dette - eller som Trumps pressesekretær ville kalt det "alternative fakta".

Les selv, så blir du kanskje litt klokere?

UtavNorgesgruppen?

Norgesgruppen satser på Norge utenfra. De har kjøpt seg inn i Eurocash, det vil si grensehandelen. Snakker om å dekke landet fra innerst til ytterst.

Norgesgruppen har en markedsandel på over 40%. Resten deler Coop og Rema, og litt Bunnpris. Hva gjør man da for å vokse?

Norgesgruppens svar er å utvide markedsområdet. Et marked har en maksimumsgrense i hva folk kan handle. Du kan kjøpe mer mat enn du gjør ved å kjøpe mer eller dyrere mat, men det er en grense et sted. Som du ser i modellen er mulighetene hvor mye hver kunde kjøper (oppover), antall kunder (mot høyre), eller kombinasjonen (skrått oppover). Eventuelt gå inn i andre markeder. Det er vel dette Norgesgruppen gjør. Hvis de ikke får folk til å bli her, kan de fange dem når de handler i et marked utenfor grensen. I tillegg får de litt effekt av handelen til noen svensker da.

De er ikke de første som går utenlands. Rema for eksempel har mange butikker i andre land. Det er heller ikke første gang Norgesgruppen går utenlands; de er allerede etablert i Danmark. Så nytt er det ikke, men det viser en vilje til å "fange" kunder - også de som forsvinner ut av landet.

Artig å se hvordan de store tenker og handler i et marked som er delt på svært få...

Utendørs vinner

Remas Æ - som utereklame. Kan skape effekter.

Reklame er så mangt. I blader, på kino, på bussen, på bussholdeplassen, i byen, på tv, på radio, på nettet, på mobilen, på fotballkamp, ...


Kun oppfinnsomheten og hva du trenger av medieegenskaper og publikum begrenser. For reklame må fungere - det må skape de effektene du vil. Ellers er det vanskelig å råde noen til å reklamere. Og hvem vet hva som virker når? - Ingen! Faktisk ingen. Men man kan tenke rundt det - hva gir meg tro eller tvil om dette fungerer. Hva taler for? Hva taler mot?

Utendørs gjør det bra. Og det skryter selgerne av - de to store er Clear Channel og JCDecaux(uttales JeSeDeKå). De skal jo selge. Men den som betaler må vurdere - fungerer det? Er det verdt det? Hvilke mål har jeg med det?

Slike ting...

Tåler vi renteøkning

Spare, tilbakebetale eller låne? Foto: Berit Roald / NTB scanpix

En spørreundersøkelse utført av Norstat for Nordea forteller at avslagsvis 70.000 husstander vil få problemer dersom renten øker med bare ett prosentpoeng - hva betyr dette?

70000 hjem kan altså få trøbbel om renta går opp bare litt. Vi skal se litt på hva som menes med rente og "bare litt", før vi ser litt på hvilken betydning dette har.

Først - rente. 
Rente er prisen du betaler når du har lån. Har du for eksempel 3 millioner i lån, så betaler du kanskje 10000 hver måned for det. Det du betaler for er først renten - prisen for å få låne penger. Og så betaler du et avdrag, slik at lånet ditt betales ned i løpet av et avtalt antall år. De som har lånt deg penger vil naturligvis ha tilbake pengene de har lånt deg. Men de tjener altså renter på at du låner av dem. De du låner av er som regel banker.

Hvordan fastsetter de renten sin - lurer du kanskje på. Det å drive bank er jo noe noen gjør for å tjene penger. Så de priser sitt produkt, som er at du kan låne penger av dem, akkurat med samme tenking som hvilken som helst bedrift. De skal ha dekket sine kostnader, og så tjene litt. Og har de risiko med dette - sjanse for å tape penger, så tar de det med i prisregnestykket også.

Bankene har sine kostnader med å låne deg penger. De må få tak i penger. Det kan de gjøre ved å låne dem av andre kunder, som setter penger i banken. For det får disse kundene litt innskuddsrenter. De er lavere enn utlånsrentene, fordi banken skal tjene på det. De driver forretning. Har de ikke nok penger kan de låne av Norges bank. Også det har en kostnad, en rente. Så hvis bankenes renter går opp - kostnadene de har for å få tak i penger altså - så går renten på lån opp.

Og det kan skje. Og da vil altså ca 70.000 husstander være i trøbbel. De klarer ikke betale det lånet koster. Hva da? - Jo da må de antakelig selge det de har da, og kjøpe noe billigere eller leie. Eller de klarer ikke det. Og da er krisa der for den det gjelder. Og for banken som ikke får pengene sine. Dette øker bankens kostnader, og renta vil kunne presses enda litt opp.

Prosentpoeng
Hva betyr så et prosentpoeng, som vi jo hører om over her? Prosent er direkte oversatt pr hundre. Hvis du deler noe i hundre så er en prosent en hundredel. En prosent er jo ikke det samme om du deler en stor sum i hundre eller om du  deler en liten sum i hundre.

Så når man snakker om prosent så må man være oppmerksom på "av hva".

Når man snakker om rente så kan det være slik at renten stiger fra 3 til 4 %. Da stiger den med 1 av tre - fra tre til fire. Det er mye siden det er en av et så lite tall som 3 - økningen av det er hele 33,3%. Derfor sier man oftest ikke at den stiger med 33,3%, men man sier at den stiger med ett prosentpoeng. Renteprosenten  forholder seg til lånesummen må du huske, ikke til hva renta tilfeldigvis var før (som var 3%, også det av hva lånesummen måtte være).

Hva forteller historien?
- Eller som jeg innledningsvis skrev - hvilken betydning har det? Først - hvor mye folk låner er avhengig ikke bare av hva de klarer, men også hva de tror på. Hvis de tror på lav rente langt framover, så tør de låne mer, og by mer på dyre hus, og kanskje kjøpe dyrere ting som biler. Så i dette speiles det man kan kalle et forbrukersentiment, et humør for å bruke penger, eller la være hvis det er lavt.

I Norge har vi hatt en gjeldsvekst de senere årene, trolig som skyldes uvanlig lave rente over lang tid. Da venner folk seg til det lave prisnivået på å låne penger, akkurat som de vener seg til høye renter når det er det. Det er dog mye lettere å venne seg til lave renter, for det gir deg bare bedre råd. Høyere renter er det mer smertefullt å venne seg til, for det betyr at du må betale mer for akkurat det samme, og har mindre penger igjen.

Nordea har som vi leser i saken som norm at kundene skal tåle 5 prosentpoeng renteøkning - det vil si at hvis rentene er 3%, så må kundene kunne tåle at renten blir 8%.

Problemet i denne historien er at 70.000 hjem ikke tåler at den blir bare litt dyrere engang. Det kan bety at mange kan få problemer. Det kan også bety at mange som akkurat tåler det strammer inn på hvor mye penger de bruker. Og bruker folk mindre, blir det mindre handel, og det kan bety færre tilsatte i handelen og produksjonen av varer og tjenester. Verre tider for dem som forsyner handelen, tyngre å drive markedsføring. For markedsføring handler om å få tak i penger - bytte. Da må folk ha råd og ville det. Og da får vi meldinger som at ting er verre enn verst fra ingeniørforeningen NITO.  Som du ser i en sak om norsk økonomi - lave renter virker for å få større forbruk, og dermed må noen levere dette - altså høyere sysselsetting - mer handel. Nå er rentene lave. Så stort lavere blir de neppe.

Det er altså et komplisert samspill av forventninger om gode og dårlige tider, rentenivå og oppsving eller demping av verdenshandelen som rammer eller belønner oss som markedsfører. Rådet er å følge med - prøv å forstå hva som skjer. Det er viktig lærdom både for den enkelte og for den som skal drive handel.

Eller dem som skal lære noe om det...

Tar du lappen?

Retrodesign - moderne inni - vws selvkjørende minibuss

Hvis du tar lappen nå, kan det være verdiløst om kort tid. Rett og slett fordi bilismen forsvinner i den formen vi kjenner. Kanskje...

Det er Kremena Tosheva, økonom, teknologientusiast og dagleg leiar for Cutting Edge-festivalen ved Forskingsparken i Oslo som kommer med spådommen. Så spørs det om hvor mye hold det er i den da. Det må du vurdere selv. Men teknologi som forandrer logikken i bransjer og levemåter kan komme. Spørs bare hvor raskt. I denne uka har vi hørt om kjøreforbud i Oslo for dieselbiler. Biler som når de ble kjøpt for få år siden var gunstige rent avgiftsmessig, fordi de slapp ut mindre co2.

Tegnene er klare. Mange store produsenter satser nå denne retningen. Hvilken bilteknologi som kommer er mer et spørsmål om hvilken vilje som vinner enn om teknologi. For teknologien finnes allerede. Om vi vil dette er litt avhengig av forbrukerne og litt avhengig av politikerene, og litt av produsentene og dem som påvirker dem. Det de tjener penger på. Elbiler kunne vært mer utbredt, om vi ville. Men mange tjener på oljerelatert virksomhet. Derfor vil vi ikke helt, som samfunn. Hva som kommer til å skje derimot, vil framtiden vise.

Og vi kan følge interessert med...

Ren og sterk?

Reklamebransjen er en bransje hvor store ord florerer. Og en bransje hvor man feirer seg selv. Nå skal reklamepriser deles ut av kinoreklame-selskapene Media Direct Norge og Capa Kinoreklame som står bak etableringen av Gullfilmen.

Det er alltid artig å få pris. Både for kundene, i dette tilfellet særlig Vinmonopolet som har levert en reklamefilm som beskrives på denne måten:

«Dette er en veldig god ide som er godt produsert på alle måter. Leverer klart og tydelig på budskapet – og den klarer å kommunisere et alvorlig og viktig budskap uten å benytte pekefingeren. Og overgangen fra å være bedende til hysterisk fremstår som genial. En ren og sterk historie. Og Vinmonopolet står som en solid og troverdig avsender».

Det eneste lille tilleggsspørsmålet er "virker den"? Får den effektene man håper på, eller ikke. Jeg har beskrevet dette på bloggen her før. Men at det er en fin film, det er sikkert. Sikkert også dyr. Laget av filmfolk. Sånt blir bra titting av. Bare se selv. Og husk å slutte å lange alkohol, om du gjør det..

Ren og sterk film...

Et marked i endring med ny teknologi

Can I help? Foto: Ethan Miller AFP

Så er det her igjen. Spådommer om hva som er morgendagens teknologi. Hva skjer? Hva kommer? Sånt er stas. Moro og interessant. Og så får det tankene til å fly, og man blir litt imponert av hva folk har tenkt ut og fått til.

Lurer du på hva som kan skje? Ha litt tålmodighet - så finner man det ut. Ettertiden viser alltid hva som skjedde. Men noen nøyer seg ikke med det. De vil vite trender. De vil vite hva som skjer. Hva som kommer til å skje. Hvordan man kan utnytte det som skjer. Hvem man kan "networke" seg med. Hvordan man kan utnytte noen som kan noe annet, som passer med det vi driver med. Da kan magiske ting skje.

Og hva skjer? Sammenkobling av en hel haug teknologi. Såkalt smart teknologi. Teknologi som kan snakke med teknologi uten å blande inn mennesker. The internet of things. Nettene blir raskere, og mer presise og mer dekkende. Det gir mange nye muligheter. Gammel teknologi fases ut og ny gir mangegangen mulighetene i den gamle. Helt nye muligheter kommer til syne, og er ofte raskt tilgjengelig og ikke spesielt dyr.

Hva ligger i dette? - Overraskelser. Hvis du ikke følger med, gjør kunden det. Og kunden kan forlate deg dersom du ikke henger med. Det har skjedd med både store og små foretak før, og det vil skje igjen. Eksemplene er mange. Kodak var kjempesvære på film. Så forsvant film. Digital teknologi hadde så mange fordeler i forhold til filmen. Så forsvant (nesten) Kodak. Just like that...

Nokia er et annet kjent eksempel. De var markedsledende på mobil. Så kom android, så kom Apple. Så forsvant Nokia (nesten). Hvis man er stor og markedsledende og alle bruker teknologien, så må ikke folk fortsette med det. Det er greia. Ikke ta kundene for gitt. De blir der hvis du fortjener det. Og du fortjener det hvis du er best eller bra nok til å dekke problemene deres. Ellers ikke.

Nå kommer selvstyrte biler og hjem, og teknologi som samarbeider kan vi lese. Pakket inn med hyggelig stemmestyring og utseende vi liker og som i tillegg gir oss litt selskap. Lærere bør tenke gjennom dette. Kan dette bety at lærere blir utkonkurrert av roboter tro? Kanskje får lærere andre roller? Det som er sikkert er at ingen ting er sikkert. Det kommer an på. Og det kommer ikke an på oss. I forretningslivet kommer det an på de som har penger og skal velge.

Det blir andre tider, som det alltid har blitt, bare raskere. Framtiden er ikke det den var...

Så dårlig marked at minister får kritikk

Konkurransekreftene i en bransje, etter Porter

Norsk matmarked suger. En folkelig måte å si det på. Men det er sant. I løpet av få år har markedet gått fra å være noe dominert av leverandører av sterke merkevarer, til helt dominert av de tre mektige innkjøpssystemene til Norgesgruppen, Coop og Rema.

Maktkampen er hard, og nå får altså matministeren kjeft for sin rolle eller passivitet i forhold til bransjen.  Du kan se litt av det som har skjedd på feltet på departementets sider. For få år siden fantes flere. De har gitt opp å konkurrere med de store, eller blitt kjøpt opp. Igjen som liten er Bunnpris, men de samarbeider med Norgesgruppen (NG) om innkjøp.

Kjedene selv påpeker at det er skarp konkurranse mellom dem. Det er både rett og ikke rett. For de konkurrerer på pris. Men mens de konkurrerer på pris har de også blitt steinrikinger. Eierne altså. På topp fem over de aller rikeste av de rike i Norge kommer både Odd Reitan og Norgesgruppens eiere. Konkurransen er ikke verre enn at det er mulig.

Makten i matbransjen er dominert av de tre store. Rema feiret at de ble nest størst ved å ta med seg kjøpmennene på kjempefest i Las Vegas, men ble kort tid senere minst av de tre da ICA ga opp og ble kjøpt opp, hovedsakelig av Coop. Dermed ble ikke Rema neststørst - de ble minst av de store.

Størrelse er makt. De som er størst og kjøper mest får også best priser. Dermed har de best utgangspunkt for å konkurrere. Det har Rema merket. Som svar på det innfører de nå et nytt bestevenn-prinsipp. De gir en produsent en fordel, for en periode. Det får de sikkert en fordel igjen for - prismessig. For selv om de er minst av tre, er de jo svære. Så får de tyn fra ulikt hold for å holde på slik. Men det heter konkurranse og makt. Så kan man saktens si at kunden bestemmer, med hvor man handler. Men det er ikke flust med butikker alle steder. Og konkurransen i bransjen går hovedsakelig på pris og lokalisering av butikk. På større steder også på utvalg og type konsept. Denne konkurransen er ikke Rema med på. De har sitt konsept. Bare ett. De er flink på det de er flink på, effektive, fokuserte, men minst. Og da må de ta noen grep som ikke bare er populære.

Vi følger konkurransen videre...

Tester droner for distribusjon

Det franske postselskapet DPD Group tester nå droner som måte å levere post. Nå går nok mer og mer av post digitalt. Noe må allikevel leveres. Bruker du droner kan du levere raskere og kanskje sikrere.

Det reiser en hel del andre problemer riktignok. Hvor mange droner skal man ha svevende rundt? Kan droner kidnappes? Hva skjer hvis en drone får motorstopp? Man tenker seg fallskjermer. Men hva om det under henger en viktig pakke som går rett i elva eller ned på en motorvei?

Les om dette i Teknisk ukeblad. Det er mulig å problematisere dette i utallige retninger. Men en ting er sikkert. Ny teknologi gjør det mulig å tenke totalt annerledes på ting innen markedsføring - impossible is nothing, for å sitere et reklamebudskap.

Spennende!

Badampi DAB - Radio i endring

På tur for å "selge inn" DAB+

Det vi ser om dagen er ikke akkurat politisk kunstverk. Nei, jeg tenker ikke på Trump. Jeg tenker faktisk på våre hjemlige trakter. Over li og hei. Langs veier og der folk bor, og hører på radio. Vi er i den tiden hvor radioene skal skrus av. DAB skal innføres.

Kritikken mot dette har vært massiv. Forslagene om å utsette det har vært oppe til behandling, men nei. Vi skrur av FM-nettet i disse dager. Skal du høre radio skal den være digital. DAB, som er en forkortelse for Digital Audio Broadcast er nettet som bygges opp. Ja, i tillegg til 4G og bedre da. Hvis du har mobil, så kan du heller høre på det hvis du har abonnement til det. For når det gjelder datatrafikk, og DAB er en slags datatrafikk, så bygges nettene opp i rasende tempo. Adressa bringer en sak om at du kanskje kan høre på mobilen i stedet for å kjøpe dyr adapter i bilen. Nettet finnes for det, og er bedre utbygd enn DAB.

En professor i journalistikk er mer opptatt av den politiske skandalen dette er. Vedtaket er merkverdig. Politikere går inn og velger en teknologi. Det er spesielt. De bør vel heller være opptatt av målsetninger enn teknologi. Flere har hevdet at teknologien ikke er spesielt moderne når den nå innføres. Ei heller særlig nødvendig. Og da er det jo dumt at den koster mye, både i infrastrukturelle investeringer og for folk flest som må bytte radioene sine. I tillegg kan det ha mediemessige konsekvenser. Folk hører mindre på radio. Dette kan få folk til å høre enda mindre på radio. Og - hvis man først må gå digitalt, så kan man jo velge helt selv - nettradio heller enn DAB. Og hvilke kanaler velger du da? Kanskje et så vanskelig valg at du dropper radio? Eller helt andre kanaler? Rikskringkastningen som har gitt et felles lyttepunkt som mange hører på mister sin plass, kanskje... Hvem vet?

Folk flest vil nok kjøpe en eller en del DAB+ radioer. Men en del vil ikke. Innføringen beskrives som original - det er ikke mange land som gjør dette grepet. Men det er mange land som følger Norge med interesse for å lære nå.

Nye radioer gir nye muligheter. De er brukervennlige og lette. For folk flest. Men ikke for noen. De som kan hende bruker radioen mest synes ikke nødvendigvis det. En historie fra Nordland illustrerer det. En blind eldre dame får ikke til radioen. Den har et display hun ikke ser. Den gamle radioen kjente hun - og den kvitterte med summing for ikke innstilt, og lyd der det var lyd. DAB summer ikke. Den gjør i det hele ingen ting før du gjør det rett. Det sliter en god del eldre med. Selv har jeg en mor og en svigermor som begge har DAB-radioer de ikke behersker.

Også NRK er redd for lytterflukt leser vi i en sak. Nettstedet radio.no er et eget nettsted som har promotert overgangen. Det er nemlig brukt masse penger på dette. En egen bil og en egen campingvogn har trillet landet rundt for å skape god stemning for det politiske valget av teknologi. Dette er noe av det rareste politiske spillet som har vært sett i medienorge. på disse sidene kan du også lese en positiv vinkling av hvem som står bak - det ser ut som en ganske bred front, gjør det ikke?

Du kan også lese om saken på bloggen her tidligere. Det er ikke første gangen, og jeg vet ikke om det blir siste gangen denne saken er i tema. Det er en interessant sak både for den som er interessert i medier, politikken bak og teknologien som gir endrete og annerledes muligheter for den som vil annonsere for eksempel i et radiomedium. Hvis man vil det nå da. Endringene i lyttermønster vil avgjøre verdien av det.

Les selv og bedøm selv - interessant er det ihvertfall, om det ikke er gledelig...

Hemmelighold som del av produktutvikling

Ny Ford Fokus - ikke lett å fokusere på...

Hvis en utvikler noe som er kjempedyre produkter, bør man da ikke la konkurrentene vite for mye om det man tenker å lansere? Eller hva?

Ihvertfall tenker bilindustrien slik leser vi i tu.no. De legger ned mye ressurser i å teste produktene sine, og kjøre rundt med nærmest psykedeliske mønstre. Kamuflasje er noe forsvaret kanskje er bedre kjent for. Og forsvaret bruker også samme type teknologi.

Det de satser på å lure er den menneskelige oppfattelsesevnen av kurver og konturer. Og egentlig ikke bare den menneskelige. Også dyr bruker kamuflasje. En del av det vi gjør, gjør vi fordi vi er skapninger med instinkter, nedarvet gjennom årtusener av år - de med de rette egenskapene overlever og viderefører slekter.

Vi er for eksempel mer observant på farer og tap enn på gevinster og muligheter. Slikt kan man se igjen hos dyr. Prøv å lokke med en godbit. Mange ville dyr fatter interesse. Prøv å ta fra et vilt dyr en bit mat de har - de blir aggressive. Energien i å forsvare det man har er sterkere enn energien etter å skaffe noe.

Slik er det kanskje også i produktutviklingen. Man vil ikke miste noe. Til tross for hvordan bilbransjen driver kan man stusse over at ganske mange biler likner mye på hverandre, men dette handler kanskje om spenningen, om å verne en nyhetens interesse. Om lanseringer som skal være spennende.

Interessant å tenke gjennom hvordan de nok tenker?

Distribusjon er makt

Tenk deg at du drev et bryggeri i Tromsø. Du selger ølet ditt over hele landet. Men så vil ikke de som har kontroll over utsalgsstedene selge ølet ditt lengre. Bytt distributør sier kanskje du da? Lett å si - for det finnes bare tre distributører. Velkommen til den norske matbransjen.

Den norske matbransjen har jeg skrevet om før, og vil jeg nok skrive om igjen. For den er ganske merkelig. Det merkelige er at tre aktører har full kontroll over detaljistleddet. De som skal selge til matbransjen har tre valg: - Vil du selge til Rema, til Coop eller til Norgesgruppen? Alternativt kan du utfordre en av disse tre og opprette utsalg selv, eller du kan selge på alternative steder som disse ikke kontrollerer.

Mack opplever dette for tiden. De samarbeider med Rema. Men nå har Rema andre planer, leser vi på VGs sider. Mens Mack hadde planer om å selge gjennom Rema, har Rema planer om å selge for Carlsberg, som "bestevenn". Bestevenner deler kanskje fortjeneste? Dette engasjerer. På Facebook har gruppen "boikott Rema" satt i gang. Øl er kultur og identitet tydeligvis. Folk liker ikke at kjeder skal bestemme slikt. Boikott kan du lese litt om på justorget sine sider, for det er ikke lov å boikotte heller. At folk blir frustrert er ikke å undres over, for det er en merkelig bransje, den norske matbransjen. Og det er en utfordrende bransje for den som vil være leverandør, fordi makten er så konsentrert inni bransjen.

Det blir spennende å se hvordan saken utvikler seg, for oss som er litt interessert i slikt...

Selskapet "ditt" reklamerer

Hey - nå er "vi" på film - and it is pretty cool - Coop altså... Mens "Ræma" satser app, satser Coop på en spillefilmliknende film for å fortelle at konseptet er delingsøkonomi. En av de tre store "røverne" i matvarebransjen er litt ditt. Det presenteres som en spillefilm, som en doku-liknende sak, omtrent som historien om Mark Zuckerberg, bare at det er ikke en, det er folket, og de er folket... Det er vel nesten som å fortelle en bløff, er det ikke?

Rema 1000 er eiet av Reitan - Reitan mat. Norgesgruppen er eiet av familien Johannson. Og Coop prøver å fortelle deg at Coop er ditt. Et fellesskap av 1,5 millioner eiere, der overskuddet deles mellom... Ja denne er litt uklar - du eier litt sier de.

Prøv å selge din del. Bruk Finn.no. Sjekk hva folk vil betale.

I 2015 omsatte Coop Norge SA for 35 milliarder. De hadde 10 milliarder i eiendeler. Selv om du eier bare en 1,5milliontedel burde du nok få en drøy million for eierandelen din. Men det gjør du ikke du får 1, 2 eller 3% sånn ca av det du kjøper i kjøpeutbytte. Du må kjøpe noe for å få noe, ellers får du ikke noe - "eier" liksom...

Og hver gang du kjøper noe så må du dra coop-kortet eller på annen måte identifisere ditt coop-medlemsskap. Da tar "selskapet ditt" vare på kjøpsdata, og bruker det for å planlegge å selge mer, og gi deg noen rabatter.

Dette høres litt ut som et lojalitetsprogram. Alle med et minimum vett ser at det er ikke mye eierskap i dette. Men eierskapet er et SA, et samvirkeselskap hvor ingen eier. En slags stiftelse altså. Med en kommersiell målsetning, med en leder som tjener masse penger - alle kjennetegn på en kommersiell bedrift alstå, bortsett fra at de ikke er eiet på vanlig måte.

Historisk var dette en eierform som du kan lese om på wikipedia - et Samvirke. Tradisjonelt har slike foretak fått støtte fra det offentlige, og hatt gunstige vilkår i konkurransen med privat drevne foretak. Nå står de på i konkurransen, og kaller Remas "Æ" for pinlig. Sitt eget lojalitetsprogram forsøker de nå altså å selge inn som eierskap... Det er nesten så en kan si de seiler litt under falsk flagg. Hvem som er pinlig er ikke helt godt å si. Klikk på saken over og se filmen selv, og bedøm.

Innafor? Sannhetsmessig altså...

ToppAPP fra Rema 1000

Rema har forlatt sitt slagord "Det enkleste er ofte det beste" - eller sett dette som et tilfelle som ikke omfattes av "ofte". Rema har nemlig lansert et lojalitetskort - "Æ". Det vil si i våre dager er det ikke kort, men app. Men du knytter kortet til appen, deretter er du litt mer knyttet til Rema, psykologisk. Akkurat som Coop eller Trumf for Kiwi.

Rema har tidligere hatt "bare lave priser". Innføringen har vært imponerende av Rema, selv om de høster sur kritikk fra Coop (ikke så uventet siden de er konkurrent) og fra Adressa (krever innlogging, men beskriver Æ som en nedtur).

Tallenes tale er imidlertid klar - bare sjekk sjøl; google "Rema" og velg "Nyheter" - sjekk app-store - hvilken app leder gratisapper. Sjekk bildet i denne saken - det holder.

Så Rema er ikke helt på viddene. De kritiseres for å ha brukt masse penger på å lansere en app. Men da skal man ikke glemme at skal man få teknologi til å virke, så må man legges merke til, man må få spredd det, og sist og viktigst - det må inneholde en belønning for brukere. Ut fra dette ser Remas opplegg ut til å ha hentet litt av hvert fra læreboken.

Det man kan undres over er om dette passer med strategien. Og jeg må medgi jeg der var skeptisk, som man fornemmer i innledningen. Dette har Rema løst ved enkeltheten i både installasjon og innhold i appen. Enkel dialog som ligner på tekstmelding/messenger. Enkelt forståelig "fordel", som gjør at konkurrentene umiddelbart reagerer.

Så spørs det da. Lojalitetssystemer har som regel fordeler for dem som vil holde på lojalitet. De som ønsker at kunden skal se bort fra konkurransen om hver handel og heller gå til den man er "bundet av". I tillegg gjør dette at Rema nå kan følge enkeltkunden direkte - hver handel. De kan se kjøpemønsteret ditt og tilpasse tilbud etter det. Man kan reflektere om en nær binding mellom en som tjener penger på en annen og den andre er et likeverdig og ønskelig nært forhold.

Du har kanskje tanker om det selv?

Rydd forsiden, det er salg

Moss avis sine siste forsider - en er bare annonse

Moss Avis hilser det nye året inn  med januarsalg mer enn noen andre. De solgte rett og slett hele forsiden på papiravisen sin til annonse for Fagmøbler. Januarsalg er kanskje godt nyhetsstoff? Ikke bedre enn at de hadde allmøte i avisen før de gjorde det de gjorde her, kan vi lese. Så med lett hjerte var det kanskje ikke for avisen.

Hvor greit er slike ting? Er det greit at forsiden på en avis er reklame i sin helhet? Alle dager er vel ikke banebrytende i Moss kanskje, så om en rolig dag blir annonse, og så kommer diskusjoner om sykehjem, politikerforakt og -forsømmelser, vill oppskyting av raketter, en utforkjøring, hærverk i sentrum og noen uklare reguleringsbestemmelser i kommunen litt baki Mosseavisa.

Føste gangen noe slikt skjedde var tilbake i 2013, i Haugesund Avis leser vi på nettstedet Journalisten. Den gangen vakte det også oppmerksomhet og bestyrtelse fra noen kretser. Det vil skje igjen, for det er solgt opsjoner på slike forsider - altså rett til å kjøpe det igjen. Annonseinntektene er i fall, og pris for et slikt "stunt" vil ikke avisen opplyse om. Men de er mer og mer presset. Noe av dette presset presser dem til å bli en dårligere avis. Det er en tapers kamp. Å bli dårligere fordi du er fattig er lite gunstig for å komme på offensiven igjen. Det er harde tider - i pressen særlig.

Som annonsør da - hvor gunstig er en slik annonse (nummer to fra venstre øverst). Du kommer ut til folk, leserne av avisa. Du irriterer noen. Noen vil bli forbløffet. Ikke helt godt å forutsi alle reaksjoner. Men man bruker opp et mediums egenskaper, kanskje. Første gangen noe slikt skjer er det litt oppsiktsvekkende. Deretter er det ikke godt å si. Det er heller ikke godt å si om næringslivet burde være med å ta ansvar for å holde litt tilbake. Ikke gjøre slike ting altså... Her er det mulig å ha ulike meninger. Tenke gjennom det vil definitivt være lærerikt og perspektivgivende.

Så, hva mener du? Du kan legge igjen en kommentar under om du vil være med å diskutere...

Drama 1000

Du har sikkert lagt merke til det. De vil det - at du skal legge merke til det - æ - Rema altså. De har fylt busskur og postere med Æ'er og brukt sosiale medier, og mediene har fulgt på som nyttige idioter. 

Når en stor aktør som Rema gjør noe, er det interessant, sånn er det bare. Det enkleste er lettest for pressen også, ikke bare for Rema.

For Rema er jo det kjempebra. De slipper å betale allverden for oppmerksomhet. Pressen skriver om de, "Rema gjør noe vi ikke vet hva er" - rydd forsidene. Journalisten skriver om dette på sine nettsider - selvkritisk til egen bransje.

Så dette har en medieside -stakkars mediene, de sliter med nedgangstider, salgssvikt i alle kanaler og hvordan de skal forholde seg til det nye content-begrepet sitt. Noe må de tjene penger på.

Men man skal ikke derfor skusle vekk sin troverdighet som kritisk samfunnsaktør. Da mister man også verdien sin. Viktig for mediene å huske på. De har bare verdi så lenge de har det. Og verdien er det det journalistiske arbeid som sikrer. Så kommer inntjeningsmuligheter som følge av det, aldri omvendt.

De nærmeste dagene vil vise hva Rema pønsker på. De har også begynt å engasjere seg i forsikring. Kanskje er det et nytt område. På denne bloggen har jeg berømmet Rema for at de holder fokus på det de gjør. De leverer og holder fast en vinneroppskrift, heller enn å la seg lure inn på ting som "ikke er det enkleste" - "som ofte er det beste". Så får vi se om de gjør det denne gangen også. De har ihvertfall lykkes med å bli lagt merke til. Persepsjon, som man kaller det. Å unngå usynlighet. Så får vi se om det de kommer med om en dag eller noen holder da.

Æ! - hva det nå står for.