tirsdag 29. november 2016

Energisk produktutvikling

Slik ser en modell for rekkverket ut, Foto: Per Kristian Kile
Energi er et område det vil komme innovasjoner på i tiden framover. Vi bør ikke fortsette vår avhengighet av fossile drivstoffer som det er begrenset tilgang til og som forsøpler luft og klima.

I Ulsteinvik finnes to smarte karer leser vi på nrk, som har kombinert fint design med mulighet for plassering uten (for) store inngrep med solcelleteknologi. Rekkverket på terrasser kan byttes ut solcellepaneler, i både eneboliger, rekkehus og blokker. Dette har naturligvis flere fordeler. En av dem er at det jo blir genialt enkelt å komme til for vedlikehold. De fleste har jo en terrasse eller trapp der.

Det er kjent teknologi som brukes. Det nye er anvendelsen. Og at de har tatt på alvor de praktiske utfordringene ved slik teknologi, og gjør det tilgjengelig i en skala som nok er overkommelig for mange. De ser nye ting, basert på folks behov rett og slett.

Det er alltid moro med folk som får til ting!

mandag 28. november 2016

Falske flasker

Det å drive markedsføring på en god måte kan være vrient. Enda verre blir det når en blir motarbeidet av kriminell virksomhet. Det er nettopp det som har skjedd med Imsdal.

Det har nemlig blitt avslørt at noen har laget falske Imsdalflasker. Hva disse skulle brukes til vites ikke. Men de har et visst skadepotensiale, siden det vi snakker om er tenkt å inntas. Da bør vannet helst være av god kvalitet, rent og sunt. I tillegg må ikke emballasjen avgi stoffer.

Og så er det skadepotensialet i forhold til merkevaren og produktet. Hvis folk tviler på hva de får, så er det ikke bra. Eller at assosiasjonene folk får ved merket blir påvirket av dette.

Det vi trolig ser her er et forsøk på å tjene raske kroner på at noen selger noe så billig som vann med enorm avanse. Vann koster nesten ingen ting. Og så selges det for en god pris. Dermed blir det fristende for noen. Men lov er det ikke. Den som har brukt penger på markedsføring er beskyttet. Hvor godt er litt avhengig av hvor godt du har sikret deg. Du kan lese litt om slikt på Patentstyrets sider.

Ikke noe særlig når noen krenker ens varemerkerettigheter

lørdag 26. november 2016

Smart markedsføring - heia Rema!

Bilde fra Adresseavisen, Foto: Håvard Haugseth Jensen
Hvorfor skal vi gjøre noe? I markedsføringen altså. Hva er det som driver oss til handling? Hva får oss til å være med på ting og gjøre ting i markedsføringen? Jeg har akkurat skrevet om Black Friday, som jeg ikke synes er særlig smart.

Black Friday er innholdstomt. Det er flokkmentalitet som "alle" må være med på, og som skaper en salgsdag til. Ikke mer salg, men billigere priser den dagen. En salgsdag til. I en del tilfeller, for eksempel Elkjøp, så har vi gjennom media hørt om at prisene settes opp først, så settes ned til denne dagen. Slikt skaper bare en følelse av humbug, og vil kunne føre til forakt. Handelen blir latterlig - patetisk. Det trenger den ikke være.

Jeg hørte om en samtale i går hvor en av butikkene som hadde Black Friday selv synes dette var bare tull, som de "måtte" være med på fordi alle hadde det. De kunne ikke være de eneste som ikke hadde det. Dagen kostet dem masse ekstraarbeid. Forslaget om å ikke ha det neste år, men å annonsere at de ikke hadde det skulle nå vurderes. For en kvalitetsklesbutikk noe å tenke på. Man handler ikke i en dyr butikk fordi de er billig, så hvorfor i alle dager skal de være med på å skape eget prispress på slike dager, når de allerede har januarsalg og tulldager?

Rema representerer dagens lysstråle av smart markedsføring i dag. De har skaffet ansattuniformer som engasjerer, som er litt førjulskule og som kan gjøre folk glad. Det er et samarbeid med Moods of Norway.  "Team Ribbe" og "Team Pinnekjøtt" står det på de artige uniformsgenserene som selvsagt er i Remas farger, blått, rødt og hvitt.

- Gjør dagen litt gladere. Ikke alle fikk retten de ønsket på uniformen sin, slik som hadde vært aller best i forhold til de ansatte. Men de er ikke dummere at de ikke må bli for selvopptatt. Kunden må føle at det er litt "team-meg" i det, det er viktigere enn at de ansatte får fortalt hva de spiser når de har fri, det skjønner nok helt sikkert de ansatte også. Til neste år vurderer de også "Team lutefisk" leser vi.

Det smarte med dette er at det passer så godt med konseptet til Rema. Det er godt humør, det er Remastil og julestemning og Moods of Norway. Ikke så dumt å ha designer-uniformer. Man føler seg litt kul, og det er i tillegg norsk. Og det bryter ikke med det andre Rema står for.

Den fremste av alle kriterier for om markedsføringen er god eller ikke er om den er et egnet virkemiddel for å oppnå et av målene du har med markedsføringen din. Jeg mistenker (vet) at mange tiltak bare dukker opp, og man kan nærmest ikke la være å være med. Slik markedsføring blir sjelden verken god eller målrettet. Den beste markedsføringen er den man gjør fordi man har tro på at dette kan få til noe. Det er dette som får meg til å heie på Rema. Bra markedsføring! Liker! Og for ordens skyld gjentar jeg at dette ikke på noen måte er noen sponset blogg, det er rent faglig fundert:

Heia Rema!

torsdag 24. november 2016

Atter [ ] (tomt innhold)

I morgen er det atter Black Friday. Skøyteløperen Ådne Søndrål startet det hele. Er dette noe handelen kan være stolt av?

Ådne Søndrål var en av dem som startet Norwegian Outlet kan vi lese i en vg-artikkel. De lanserte dagen med å skaffe seg litt skandalepreget oppmerksomhet. Med seg som en slags "nyttige idioter" hadde han Fremtiden i våre hender. De var med og skapte medieinteresse for "saken" om man skal kalle den det.

Dagen er en ren innholdsløs jippo. Årets dummeste reklame for dette finner du som bilde - eller egentlig er det litt smart, men det viser at de ikke har noe betydningsinnhold i dagen, når de skriver "KUN FREDAG". Det blir litt som "Julaften - kun 24.12." Man trenger ikke være oppvakt for å forstå det.

Næringslivet bør kjenne et visst ansvar for kulturen de kommer slepende med, synes jeg. Jeg vet ikke om du er enig i det. Men jeg synes "Black Friday" gjør Norge noen hakk kitchyere - litt kulturelt flatere. Og jeg skjemmes av faget - særlig over at dette er dagen da folk virkelig viser at de ikke skjønner begrepet de bruker, men gjør det allikevel.

Så kan man si det skaper salg og aktivitet, og det er bra. Etterspørsel skaper produksjon og produksjon skaper jobber og skatt. Ja, men vi trenger ikke noe kjøpefest hvor folk stimler til for å gjøre røverkjøp på en ny tv fordi den er så billig den dagen, dersom de har en som fungerer eller tre. Kanskje bedriftslivet bør ta litt ansvar for slikt også? Tenk ihvertfall gjennom det, og ta ditt standpunkt. Denne bloggen skal stimulere til tenking, ikke gi svar på slike ting.

Så tilbake til at jeg skrev at Skeidar egentlig var litt smart over - skjønner du hvorfor? - Jo, de legger press på de handlende. Skal de nyttiggjøre seg tilbudet, må de handle raskt - den dagen, ellers går de glipp av tilbudet. De skaper en følelse som i psykologien kalles "loss framing" - en opplevelse av å kunne miste noe. Mye mer handlingsdrivende enn såkalt "gain framing" - å skape en følelse av at her kan jeg få noe - i konkurranse med alle andre ting jeg kan få... Tilbud er det mange av. Biologien viser en liknende atferd hos dyr; Fugler for eksempel bruker mer intens energi på å ikke miste mat, enn på å skaffe seg det.  Så kanskje er dette en del av vår natur. Det fungerer ihvertfall. Og dermed er ikke Black Friday hele uken særlig lurt på noen måte - igjen - mener jeg.

Vil du lese noe av bakgrunnen for Black friday så kan du lese det i tidligere artikler her eller her.

God Black Friday, du som skal feire med litt ellevill handel - og tenk litt på kloden forresten...

onsdag 23. november 2016

En praktisk markedsundersøkelse

Hva med Fredrikstad?
37 prosent av de spurte i Norfaktas undersøkelse sier at de er i sentrum ukentlig eller oftere for å handle. 17 prosent av sier de handler i sentrum flere ganger i uken.Slik åpner saken  om markedsundersøkelsen fra Fredrikstad.

Det er Fredrikstad Næringsforening som har fått gjennomført den for å kartlegge befolkningens handlevaner. Hensikten er å finne ut om folk er fornøyd, og hvordan de kan planlegge videre ut fra det. Interregprosjektet «Urban stedsinnovasjon» er dem som har betalt for undersøkelsen. En markedsundersøkelse koster ofte litt. De har leiet inn Norfakta Markedsundersøkelse for å gjennomføre utspørringen av 601 personer over 16 år i Fredrikstad. I forkant av dette må de ha hatt en runde om hva de lurer på, hvem de skal spørre, når, kostnadsnivå og en rekke praktiske beslutninger rundt undersøkelsen.

Undersøkelsen du kan lese litt mer om ved å følge lenken her er en ren kvantitativ undersøkelse - som ikke er undrende til hvordan det er å gå rundt i Fredrikstad - Nei den er langt mer konkret enn det. Den spør - hvor ofte besøker du Fredrikstad sentrum. Antall. Når er du der - klokkeslett. Hvor trygg føler du deg - skala for hvor stor grad, og så videre. Alt handler om telling. Og så kan de se er det flere av de som føler seg svært trygg som er der ofte, for eksempel. De finner ut omfang og kan sammenligne samvariasjoner i svar, om de som svarer høyt eller lavt på noe har noen felles trekk. Konklusjonene på slike ting kan bli tiltak rettet mot eldre, yngre, ammende mødre, eller en eller annen gruppe som mener noe spesielt som kan gjøres noe med. De finner ut hvor mye, hvor ofte, hva hvor mange mener - tall, tall, tall... Det er derfor dette kalles kvantitativt.

Skulle denne undersøkelsen vært gjort kvalitativt ville man kalt inn langt færre enn 601, og så ville man spurt de mer i dybden, mer undrende. Da ville man kunne funnet ut nye ting man ikke selv kom på å spørre om. Ulike forholds omfang som hvor mange som bruker hvor mye tid og slikt ville man da ikke fått presise svar på. Da ville det vært en del svar av typen: "det er nok en del som er ofte i sentrum" - "hvor mange?" - "vet ikke"... For slike ting gir ikke kvalitative undersøkelser svar på. De går i dybden på fenomener, men beskriver ikke omfang og utbredelse presist. Det er det kvantitative undersøkelser som gjør.

Et godt eksempel på skillet kvalitativt - kvantitativt altså

tirsdag 22. november 2016

Boligmarkedet

De fleste skal innom boligmarkedet - enten som leier eller eier. For dem som vurderer å kjøpe vil det være av interesse hvor lurt det er. Hvor lurt er det å kjøpe bolig, og hva er risikoen. Og for dem som har eiendom som produkt - salg eller utleie - er det lurt å kjenne til mekanismene.

Rådene man får er ikke entydige. Ingen vet hvordan ting utvikler seg, men det er en del som følger med. I en artikkel på e24 uttrykker NHH-professor Ola H. Grytten noen bekymringer rundt markedet som er verdt å låne øret til for oss litt markedsinteresserte, som gjerne vil forstå hva som skjer i markedet.

Det han bruker som mål på markedsutviklingen er forholdet mellom leiepriser og boligpriser. Hvis du setter opp dette som en brøk så bør det være en viss balanse - en bolig er ikke mer verdt enn det du får leiet den ut for, hvis du skal investere i den. Hvor lang tid du regner dette over kan variere, og så må du korrigere for kostnadene du har. I dagens marked er rentene lave, så kostnadene kan bli lave om du må låne for å kjøpe bolig - for tiden. Vi vet ikke hvordan rentene utvikler seg. Renter er bankers pris på å la deg låne penger. De må ha igjen det det koster dem å ha penger, og litt for risikoen. Hvis du har sikkerhet i bolig er ikke risikoen vurdert å være så stor. Men litt skal de ha for dette.

Det man kan følge med er dette regnestykkets utvikling (illustrert ved den nederste brøken), og det er dette som bekymerer. Leieprisene viser ingen stor oppgang. Tross dette stiger boligprisene. Det gjør det mindre lønnsomt. Du kan se et eksempel over i illustrasjonen. Hvis det skal lønne seg å kjøpe bolig for utleie, så bør svaret på brøken bli over 1, det vil si at leiepris (teller) bør være mer enn boligpris (nevner). I dagens marked er det ikke slik. Hvis utviklingen skulle gå slik talleksempelet viser at leiepris stiger med 4% og boligpris stiger med 21% så vil forholdet bli 0,19. Det burde være 1,00. Lønnsomheten i å investere faller altså.

Hvis rentene stiger og skatt skulle øke på såkalt sekundærbolig (bolig man eier men ikke bor i selv) vil markedet bli vesentlig påvirket i negativ retning. Det vil bli vanskeligere å tjene penger, og trolig bli mindre bygging, siden det er mindre lønnsomt. Dette vil være et eksempel på tilpasning mellom tilbud og etterspørsel som vil skje i ethvert (ganske) fritt marked. Hvis prisen er høy vil det bli liten etterspørsel men mange som vil tilby. Hvis prisen er lav vil flere være villig til å kjøpe, men ikke så mange interessert i å tilby noe.

Dette viser et lite regnestykke av den typen man av og til bør gjøre for å vurdere et marked, som del av en situasjonsanalyse. En situasjonsanalyse kan nemlig være mer enn SWOT. Hvilken situasjonsanalyse man bør foreta er avhengig av marked, omgivelser og hva man trenger å vite.

Interessant er det uansett å følge med...

mandag 21. november 2016

Ulike produkter - ulike kunder - samme firma

Sag som orker å sage de tunge jobbene...
Hvis du er litt interessert i å skru selv har du kanskje hørt om Black & Decker. Alle hjemmefiksere har sikkert det, og har en oppfatning av hvor bra de er.

Merker finnes i fleng i dette markedet, Bosch, Makita og DeWalt er eksempler på merker som for mange klnger bra.

Man kan skille markedet inn i proffbrukere og amatører. De ivrigste amatørene beveger seg opp mot proffmarkedet i utstyr.

For proffene er kvalitet avgjørende. Det må holde og levere. Det må virke og holde over tid, og lading må virke. Prisen er mer underordnet for dem, for plunder og heft koster også. Da vil det være mer lønnsomt å betale mer, og så kunne jobbe uavbrutt enn å kjøpe billig og at utstyret ikke holder. Dessuten får de fratrekk for sine kostnader i forhold til skatt, så det blir billigere. Kanskje er de også prioriterte kunder hos forhandlerne, og kjøper utstyret til en litt lavere pris på grunn av det, siden de handler så mye ønsker nok mange leverandører å holde en langsiktig kontakt med disse kundene.

Så her er det snakk om helt forskjellige segmenter - noen proffe, noen amatører som er mer kostnadsbevisst. Noen som bare skal lage et lite hull, eller sage en liten plate eller planke nå og da.

I denne saken legger vi merke til beskrivelsen av noe som omtales som en "banebrytende batteridrevet bajonettsag". Spenstige saker. Det er verktøyfirmaet Stanley Black & Decker som har utviklet en håndsag som tåler å jobbe tungt - og det er i håndverkersegmentet. Anbefalt utsalgspris, kr 7 811 med 2 stk 54V batterier og lader. Så om du har åtte tusen å avse til en håndsag så får du antakelig en veldig bra sag. Fra samme firma kommer også forbrukermerket Black & Decker.

Og det er kanskje det vi andre kjøper på tilbud på Obs!Bygg, Byggmakker, Byggern eller hvor vi nå finner tilbudene. Da heter de altså Black and Decker, og er laget for sånne som oss. Gode nok til vårt bruk, kanskje? Og billige nok til at vi tar oss råd til dem, vi som helst vil ha noe som koster godt under denne prisen.

Så dette er eksempel på en type produkt med svært forskjellige produkter og merker, som retter seg mot helt ulike segmenter.

Vi er forskjellige - det er det som er segmenteringens grunnlag...

søndag 20. november 2016

Behov for å være ansvarlig?

Vinmonopolet - en ansvarlig aktør
Vinmonopolet har som målsetning å fremstå som Norges mest ansvarlige salgskanal. Støtten til å videreføre dette systemet for salg av alkohol er avhengig av oppslutningen de får for dette. Dette vet Vinmonopolet. Derfor er de nå også ute med en ny reklamefilm.

Og effekten av reklamefilmen skal være akkurat det - styrke folkets anseelse av hvor ansvarlige de er.

Mange vil vel tro at en slik reklamefilm har som målsetning å påvirke unges holdning til langing av alkohol. Når virkemidlet virker som om det henvender seg så direkte til ungdom, så er det naturlig å tro. Og vi leser også i saken: "Målgruppen for den nye filmen er ungdom mellom 18 og 25 år, som er voksne nok til å kjøpe alkohol til mindreårige venner og slektninger."

Men har det noe særlig sjans til å lykkes da? Kan man kjøre en smart reklamekampanje og så få endret holdningene? - I så fall hos hvem? Nå synes du vel spørsmålene er vel opplagt her kanskje - så jeg reformulerer  - Vil ungdom fra 18 - 25 kjøpe mindre alkohol til mindreårige venner og slektninger etter dette? Hvorfor skulle de? La oss se litt nærmere på dette:

Teoretisk kan du skille denne gruppen i tre:
- De som ikke langer
- De som langer med et visst ubehag
- De som langer og ikke tenker så mye over det eller som ikke bryr seg.

Altså - enten langer man eller så gjør man det ikke. Man kan ha synspunkter rundt dette som er påvirket av om man gjør det eller ikke. De som ikke gjør det, har kanskje et standpunkt til dette. Dette er det mulig å forsterke gjennom en slik kampanje. "Der ser du" tenker kanskje de når de ser denne kampanjen. Slik sett kan kampanjen være lur.

De som langer da - la oss ta den vrangeste gruppen først - de som ikke ser særlige problemer med dette, og som vet at dette egentlig er galt - juridisk og objektivt - men som allikevel gjør det fordi "det går bra", "alle gjør det", "litt moro skal man ha" og slike synspunkter. Tror du de setter seg ned og tenker ok, la oss bli overbevist om at jeg handler galt?

De gjør ikke det. De tenker - "enda mer mas", eller "Dette gjelder ikke meg. Jeg har kontroll", dette er ikke slik situasjonen er for dem jeg kjøper litt til. De unngår hele budskapet, eller flirer av filmen.  Synes den er dum og formynderisk.

Holdningen deres til langing er først og fremst styrt av at de gjør det. Dermed blir informasjonsinnhentingen deres preget av det, de unngår behendig informasjon som ikke stemmer med holdningen deres. Og så legger de heller merke til om det dukker opp noe om at langing ikke er så farlig som folk sier, eller at det er vanlig eller noe i den retningen.

De som langer med et visst ubehag da? Er de påvirkbare? Kanskje.

For holdninger slår ut i sannsynlighet for handlinger. Holdninger består av tre ting, slik du også kan se av modellen her; da er altså langing holdningsobjeketet:

1) Kunnskaper man har. Om langing handler dette om lovlighet og konsekvenser. De som langer vet vel egentlig dette. Og de vil ikke tro at disse følgene her vil skje med lillebror eller søster som er så skikkelig og grei? Så ikke mye kunnskaper å hente her egentlig.

2) Følelser - hvordan du føler om noe er det de prøver å nå tak i her ved å skape en guffen følelse, leser vi. Så spørs det da om folk aksepterer å overføre den gufne følelsen vi ser her til langing generelt til sin spesifikke langing? Ikke godt å si.

3) Handlinger eller opplevelser. Hva man gjør er avhengig av hva man gjør. Man får holdninger av sine handlinger, rett og slett fordi de fleste vil forsøke å rettferdiggjøre sine handlinger ved å ha positiv holdning til det. Det påvirker om man vil føle seg truffet av en kampanje som dette. Er dette den type langing jeg driver med? vil kanskje langerne tenke. Dette er slik langing andre gjør, og det er jeg mot. Det er annerledes med litt til lillebror eller søster, eller fetter eller nabo. De er ikke sånn...

Det er kort og godt ikke lett å påvirke folks holdning med holdningskampanjer via massekommunikasjon. Det er fordi holdninger består av flere ting. Det vil ofte være sammenheng mellom hvordan holdningene oppstår og hvordan de lar seg endre. Å få stoppet langing bør man gjøre ved å endre atferden. Slike holdningskampanjer angriper elementene kunnskap og følelse, ikke handling. De vil derfor ikke ha stor effekt. Dessverre.

Det vet nok Vinmonopolet og deres hjelpere. Men de vil nok ikke innrømme det. Dessuten - for et ansvarlig selskap som Vinmonopolet er og skal være - så må de gjøre noe. Ingen kan laste dem for at holdningskampanjer virker så dårlig. De kan vise at de forsøker. Viktig det og.

Det handler om tillit til dem nemlig.

fredag 18. november 2016

Positiv men ikke sulten?

Noen følger strømmen -noen skaper selv...
I en undersøkelse kalt AGER2016 beskrives nordmenn som verdensledende i positiv innstilling til entreprenørskap. Mens resten av Europa i undersøkelsen har et gjennomsnitt på 74 prosent er faktisk så mange som 96 prosent av de spurte nordmennene positive.

Et kjempeutgangspunkt for å få til noe når oljen ikke lengre kan være drivende for den norske økonomien etterhvert, tenker du kanskje. Et helt fabelaktig tall om det stemmer. Jeg kjenner ikke kvaliteten på undersøkelsen, men du kan lese om den, og prøve å danne deg et bilde. Det kan være vanskelig å bedømme hva man skal tro på. Det er en utfordring i vår verden som flommer over av informasjon.

Men saken er altså at de hevder å ha undersøkt 50000 mennesker. Norge kommer godt ut når det gjelder å ha et positivt syn på entreprenørskap. Veldig bra, eller hva?

Men så er det også et men - for det er ikke alle som selv kan tenke seg å bli entreprenører. Selvsagt er det ikke det, men en god del burde man kunne håpe på. Entreprenørene tar utfordringer som kommer, og skaper idéer og jobber. Det er en fordel om folk er villig til det. Hva er det som driver eller hindrer folk i det? Kunnskap kan være noe. Man trenger noe kunnskap. Det er det definitivt mulig å skaffe seg i Norge.  Faget finnes i skolesystemet, og utdanning er gratis. I tillegg finnes gode hjelpere og støtteordninger i fleng.

Hva mer kan hindre? - Folks innstilling i seg selv - om du ikke vil ta det på deg. Sikkerhet i jobb og ordninger ellers kan trekke ned. Hvis du har det godt, og sikkert - hvorfor skulle du da ta det på deg? Kanskje har nordmenn det for bra hvis det er slik at bare et lite mindretall kunne tenke seg å satse på egen verdiskapning? For det er jo ikke alle som kunne tenke seg det som gjør det, så begynner man lavt her, blir det veldig få som gjør det, om de ikke ombestemmer seg.

Eldre er mindre villige enn yngre og kvinner er mindre villige til å starte egen virksomhet enn menn. Kanskje er det kjønnsrolleforventninger oppi dette. Kanskje er det situasjon som gjør. Fra tidligere vet vi at kvinner gjennomsnittlig tjener mindre enn menn i arbeidslivet. Man skulle derfor ikke tro at dette virker dempende på å få til noe selv.

Hva er det egentlig som driver den som starter noe selv? - Det er det sikkert ikke noe enkelt svar på dette. Noen vil tro at ønsket om å bli rik er drivende. Det kan det være, men sjelden er dette et ønske som i seg selv gir noe særlig suksess. Skal du lykkes bør du ha et oppriktig ønske om å få til noe - et mestringsønske, en skapertrang. I tillegg beskrives ofte det at en har tro på egen evne til å få til noe i seg selv som et suksesskriterium. Det er ikke nok i seg selv, men det er en betingelse. Har du ikke tro på det, smitter det over på innsatsen og på andres tro på deg. Men det må baseres på realisme.

Mulighet for å få til noe er også noe man kan si er drivende, og at det man kan få til har verdi nok. Derfor vil det kunne være et problem for landet at vi har det så bra. Da ligger det mindre gevinst i å skape noe. For hvis du skal skape noe så går du glipp av gode ordninger og trygghet. Da må du ha stor tro på at det du kan oppnå er verdt mer og innen rekkevidde å få til.

Det er interessant å følge hvordan Norge utvikler seg på dette feltet. Vi er avhengige av folk som vil være innovatører og nyskapere, både innenfor etablerte bedrifter og innenfor nyetablering av foretak. Vi trenger folk som kan noe, vil noe og tar sjanser på noe.

Kombinerer man det blir det krutt.

mandag 14. november 2016

Reklamens (kanskje) virksomme sludder?

"SOM VIST PÅ TV" fra OBS!
I dag humret jeg godt ved frokosten. Jeg så en av de dummeste reklamene på lenge - eller egentlig en av de ikke dummeste reklamene - men en reklame med sludder i. Slikt får meg til å tenke. Man lærer mye av det - se og tenke altså.

Det var Coop OBS! som hadde reklameinnstikk i avisen. Dette er i seg selv en form for å lure seg rundt folk som ikke vil ha postkassa overlesset med reklame. Legg det i avisa, så er det lov. Da får du også bra dekning, for mange og varierte folk har avisa.

Så må reklamen lages da. Og Coop presenterer sine produkter. Bilder og tekst. Viktigst er bildene og prisene. Og de må virke helt fantastiske, selv om de er ordinære. Og så tar de med det de har å ta med da. I dette tilfellet "SOM VIST PÅ TV!". Coop har vist plastbokser på TV. I seg selv oppsiktsvekkende. Sludder selvsagt. Det vil si - de har sikkert blinket forbi på tv-reklame, så de har sikkert sine ord i behold. Men hva er dette for et argument? For det er faktisk det, et argument når det står i en annonse. Hva slags triks er dette?  Jeg kan tenke meg ihvertfall tre:

- Først, TV er et slikt medium som mange ser på. Og husker du som meg, så kan du vel ikke huske noen protester mot Coops visning av plastbokser? Og da er vel dette et eksempel på massenes psykologi - massene godkjenner dette. Hvis mange gjør noe så er det sant, eller bruker det å være sant, eller ihvertfall akseptabelt. Teorien om sosiale bevis. Det mange gjør er rett. Vis til at mange gjør det. Det fungerer! Øker sjansen for aksept.

- Så - TV er slikt et viktig og stort medium at stort sett bra ting er presentert der. Mediet selv booster betydningen og oppfatningen av produktet her - kanskje? Selvsagt tenker du, men så dum er vel ikke folk? Og svaret på det er at vår dømmekraft er beviselig svak i en del sammenhenger. Det kan derfor være grunn til å ta med noe slikt.

- Til sist. Dette kan være funnet på uten svært mye tenking bak. En som sitter og lager reklameavis tenker, er det noe man kan skryte av ved plastbokser? "- Den var på TV", hey ho lets go... I annonsen kom det.

I denne bloggen er det lite fokus på denne siste typen forklaringer - "markedsføring etter magafølelsen" - praktisk, "vi klasker til reklame". Målet med denne bloggen er at man tenker systematisk gjennom: - "Hva virker og hva virker bedre?", i markedsføringen. Det man gjør bør ha et mål, og valgene man gjør ut fra det bør være de beste valgene man får til ut fra det. Lureste man kan få til tenking altså.

Og skulle det være noe som helst lurt med "som vist på tv" så er det de to første forklaringene vi tror på...

fredag 11. november 2016

Finnes folka? og - Når teknologien tar deg.

Med utseende som ser litt ut som et gammelt instamatic kamera - Kodaks mobil
Kodak er et interessant tilfelle. De var ikke store på fotografering - de var svære. Kodak var sammen med et par andre helt dominerende på bilder. Så forsvant Kodak. Nå har Kodak dukket opp igjen. Først tok teknologien dem - den forsvant. Nå retter de seg med et nytt produkt mot en spesiell gruppe kunder - Spørsmålet nå er finnes de? Og finnes konkurrenter?

Før tok man bilder med en teknikk hvor plastfilm med en hinne med et lysfølsomt sølvbelegg ble belyst. Deretter ble det som ikke hadde reagert med lyset skylt bort, og man la på et lag som "herdet" eller bevarte filmen, deretter var grunnlaget for et bilde der.

For noen år siden forsvant teknologien - man kunne gjøre det samme digitalt. Digital teknologi ble bra, og bedre og billigere. Dermed var det over og ut for film. Og Kodak som satset film - de satset ikke bare film, de satset feil. I saken her kan du lese om at Kodak sparket trendeksperten som sa dem imot, før det viste seg at hun hadde rett, og de gikk konkurs. Noe kan man rett og slett ikke være uenig i, som for eksempel sannheten - det kan vi lære av dette. Selv om sannheten er ubehagelig, må du fange den og reagere kvikt nok. Det gjorde ikke svære Kodak. Nå er de lille Kodak. Gjenoppståtte Kodak. Vil de lykkes nå da?

Det de satser på nå er mobiltelefon med godt kamera - som gjør at de som går rundt med kamera og mobil kan gå rundt med bare Kodak sitt kamera, fordi det er godt nok. De er åpenbart opptatt av god fototeknikk. Men - fins folka? Er det nok folk som går rundt med digitalkamera, som er villig til å bytte til en Kodak-mobil, for da kan de legge igjen kameraet? Og - skal de bare kaste kameraet sitt de da? For mange av disse har jo ordnet seg sikkert. De har sikkert en mobil de liker og et kamera de liker. Vil de bytte ut det med et Kodak?

Professor Alf Inge Wang ved NTNU, har ikke tro på telefonen leser vi. Og vi kan gjøre oss våre egne tanker - hvilken type folk vil dette være. Hva slags segmenteringskriterier vil føre oss til målgruppa for dette? Demografiske, psykografiske eller tidligere atferd - og dessuten; vil dette bestå TILT-testen? Er dette folk man kan identifisere? Er dette mennesker som på en eller annen måte kan nås? Har dette utvalget noen sjans til å bli lønnsomt? Og passer denne målgruppen for Kodak? Er svaret på en av disse spørsmålene nei, så sliter Kodak - igjen. Det kalles segmentering - å finne mulige målgrupper for sin markedsføring.

Vi følger interessert med på fortsettelsen - gjør vi ikke?

tirsdag 8. november 2016

Rema avslutter VG-samarbeid

"godsaker" som dette blir det mindre av fremover...
Rema har en stund holdt på med et samarbeid med VG, hvor VG har skrevet "gode" saker sponset av Rema. Saker om Familie og gode verdier, som styrker Rema - hva man forbinder med Rema.

Konserndirektør annonse i Schibsted Norge, Per Håkon Fasting, som er tidligere kommersiell direktør i VG, etterlyste i fjor skryt for at VG satset nytt. Rema. Gjennom saken og lenkene i den kan du sette deg litt inn i diskusjonen om det relativt nye begrepet innholdsmarkedsføring (content marketing), som kort fortalt går på å blande journalistikk og markedsføring.

Noen mener dette er edelt og redder pressen, som jo sliter i den nye digitale virkeligheten. Atter andre mener som du kan lese at det ikke er edelt å "brenne ned en by for å redde den".

Nå kan vi lese at Rema avvikler. Rema er ikke og har aldri vært medienes Florence Nightingale -  de tenker hva som tjener dem kommersielt. Hva tjener man penger på - på kort sikt og på lang sikt. Det tenker Rema på. Og det  skal Rema tenke på.

Det er faktisk Rema meget gode til å tenke på. De tenker på dette på en markedsføringsmessig god måte. De er tydelige på sine mål, og jobber for dem. Og de er tydelige på sine markedsstrategier og tør å gå for dem, og holde på dem. Og de gjennomfører, gjennomfører, gjennomfører, kontrollerer, og korrigerer -  hele tiden. Kontinuerlig blir de bedre. Det er verdt å berømme dem for, selv om det sikkert er mulig å finne en hel del å kritisere dem for også.

Nå har de prøvet innholdsmarkedsføring - og slutter med det i denne formen. Jeg er blant dem som har uttrykt meg skeptisk til dette. Det er fristende å si "hva sa jeg", men jeg kjenner ikke grunnene til at de slutter, så jeg står over. Eller kanskje jeg sa det...?

Hva tjener man egentlig på noe slikt lurer du kanskje på? - Man kan bruke det både til å bygge assosiasjoner til merkenavn, som nevnt. Man kan til en viss grad påvirke hva som blir tema. Og i tillegg viktig; Man kan telle trafikk og finne ut noe om folk som man kan bruke til å forbedre markedsføringen. Man kan altså nærmest bruke dette som en markedsundersøkelse. Man ser hva og hvordan folk klikker, hvor lenge de leser, hvor de kommer fra, hva de er opptatt av - slike ting. Og bedre enn det - man avslører dem. Spør du dem, så svarer de det de vil svare. Her får du sannheten om deres atferd på nett, ikke noe synsing, dårlig husk eller "pynting på sannheten". Derfor er dataene man får inn av høy verdi.

Interessant er det ihvertfall å følge med.

onsdag 2. november 2016

Hva hemmer og hva fremmer

Markedsføring er et fag som handler om å tenke på kunden. Ta fokus i det du kan bety for den mulige kundes uløste behov. Om du viser fram en god løsning, viser vilje og evne til levering kan du få salget. Markedsføring handler om alt som får til det.

Og det omfatter kartlegging av behov, innsikting på utvalgte kunder som har behovene. Bli lagt merke til - vinne over andre, og levere så godt at kunden kommer tilbake.

Så enkelt er det i teorien. Men også - Så vanskelig er det å vite hva det betyr for hva som er lurt å gjøre. Stian Rønvåg har skrevet en artikkel om dette i et forsøk på å vise fram hvordan hans firma, PR-operatørene tenker. Det er interessant - fordi det viser at også den som skal prøve å dekke noens behov (markedføreren) har et slags behov for å bli hjulpet i å få til det.

Rønvåg er inne på noen som har gitt bidrag til markedsføring. Han argumenterer for systematikk i forsøk på å bli bedre i markedsføring, og peker på noen av utfordringene som har blitt større. Det er vanskeligere og dyrere å få folks oppmerksomhet. I følge ham er du oppmerksom bare 5% av ditt våkne liv. I den tiden bombes du med inntrykk. Hva gjør at du kan ha tro på å vinne denne kampen om kunden? Det må du ha et slags svar på, skal du drive markedsføring. Fokus på dette, vilje til å få det til og stå på for å oppnå det - systematikk. Det er svaret. Så er det bare å gjøre det da. Det er mange som kan hjelpe deg med det, for penger. De er dyre nærmest alle som en. Så har du planer om å kjøpe tjenester må du ihvertfall vite hva du vil ha.

Bestill ikke taxi før du vet hvor du skal, for å si det slik.

tirsdag 1. november 2016

Fra en markedsførers hverdag...

Markedsplan  - ikke bare en serie tilfeldige hendelser
Halloween er over, november er her - snart black friday, førjulstid - julebrus kaker og marsipan, cyber monday advent og julegavehandelstid, før det hektiske romjulsalget, før januarsalget deretter setter inn. Det er alltid et salg - med reduserte priser eller ikke... Puh!

Før jul må vi handle så da er ikke prisene så reduserte, men det er lurt inn noen dager vi skal forbinde med salg allikevel. Jeg har skrevet om disse salgene tidligere på bloggen her, om du lurer på bakgrunnen. Black Friday og Thanksgiving, Black Friday i Norge, og svart helg og fredagskos...

For den som skal markedsføre noe er høytider og anledning rammeverket man henger markedsplanen på. Det er dagene man plukker ut når ting skal skje.

Men bakom det må man ha gode målsetninger, som forutsetter at du har kartlagt situasjon godt i forkant. Målene skal beskrive hva man vil oppnå, målgruppevalg og valg av konkurransemidler kaller vi markedsstrategi.

Når du kombinerer denne med "days like this" - dager folk har hørt om eller oppfatter at det er noe spesielt med - så kan man lage konkrete aktiviteter, altså handlingsplaner - hvordan kan man bruke Black Friday til ulike "stunts" som ikke bare er løsrevne innfall, men del av en helhetlig og litt lengre plan.

Det er dette som gjør markedsføring til noe mer planmessig enn bare en serie morsomme innfall som ikke henger sammen.

Slik er en markedsførers hverdag - som igrunn var overskriften her - god november!