Prisstigning i kroneisens tid

Er du av dem som sliter med å forstå hvorfor kronesis heter det den heter? Koster jo ikke akkurat en krone... Har den gjort det? Ja! Deromkring faktisk. Hvordan er det mulig?

Svaret er prisstigning. Det er det som gjør at kroneisen er billig hvis den koster ti kroner - noe den kanskje gjør nå - fordi de skal bli kvitt den? Ihvertfall er etterspørselen ikke allverden på denne tiden av året. Dermed blir prisen satt ned nå. Når sola skinner og du blir glad, da koster isen mer. Du er villig til å betale mer for den da.

Men hva gjør at den nå koster rundt 25,-, når den for noen år siden kostet en krone - hva har skjedd?

- Det som har skjedd er prisstigning altså. Hva er det? Og er det noe vi kan anta at fortsatt vil skje? - Ja, er vel det enkleste svaret på det. Prisstigning kalles med et litt finere ord for inflasjon. Kronen mister sin verdi. For en krone får du mindre enn før. Og til neste år enda litt mindre. Prisen uttrykkes ved konsumprisindeksen, som Statistisk sentralbyrå utarbeider på b akgrunn av data de samler inn. Går du inn på deres side kan du selv se hvordan prisene har utviklet seg. For at man skal kunne ta stilling til og beregne utviklingen må man ta utgangspunkt i et år. Det er vanlig å si at i dette året var 100 kroner verd 100 kroner. Hvis det var  5% prisstigning det året måtte du året etter ut med 105 kroner for samme pris. Neste år måtte du kanskje ut med 110,50 Da har prisen steget med 5,5 poeng sier vi. Litt regning å beregne slikt, men det er det noen som gjør for oss altså.

I en artikkel fra abcnyheter kan du lese om prisstigning. Det har nemlig på godt og vondt en del sider. Det argumenteres for at en viss prisstigning er gunstig for at folk skal være aktive og bruke penger. For uten etterspørsel blir det mindre aktivitet i økonomien. Nå kan man saktens si at vi burde dempe forbruket, men da faller også handelen som sysselsetter mange og gir mange den inntekten de trenger. Bildet er derfor sammensatt. Interessant for oss som er interessert i priser som del av markedsføring. Å skjønne prisens dynamikk er interessant i seg selv. Hvordan priser endrer seg og oppleves er interessant. Det er mange faktorer som virker inn - både teknologisk utvikling og levestandardsutvikling. Vi produserer mer verdi pr person og vi handler mer med penger enn før. Alt dette gjør at vi har mer, bruker mer enn før. Noen varer er også relativt sett billigere enn før. Dette skyldes teknologisk utvikling, internasjonal handel og etterspørsel som fører til masseproduksjon som er mer rasjonell og billig enn småskalaproduksjon.

Vi ser også at visse varer er "steindyre" fordi de er lavet for å være det. Det er noe relativt nytt. Nærmest skammelig dyre varer var tidligere for få. Nå er mange med på denne handelen og denne handelens symboler. Dessuten har handlemønsteret endret seg. Vi handler mer dyre ferier for eksempel. Og sist har handelen forandret seg i den forstand at vi som forbrukere har lettere tilgang til å sammenligne priser enn før. Mange foretar et prissøk før de handler litt dyrere ting. Dermed har antallet konkurrenter økt for de handlende.

Forfatteren argumenterer også for at prisstigning har en viss utjevnende effekt. Og avslutter med at vi skal glede oss over at kroneisen stadig blir dyrere...

Trumfer nok ikke min glede av å kjøpe billig is på høsten...

Å vurdere et marked

Hva er et marked? Eller hvor stort er det egentlig? Hva kan man si er størrelsen på et marked? Alle? Noen? Hvem?

Et forsøk på å ordne dette kan man finne i forkortelsene og tenkemåtene rundt dette. De tre akronymene TAM, SAM og SOM er forkortelser for
- Total Available Market  (TAM) altså det totale markedet som er tilgjengelig for hvemsomhelst, man må bare ta det. Det sier seg selv at om du er liten og lokal så er fastfoodmarkedet i Spania eller USA lite interessant.
- Serviceable Available Market (SAM) er den delen av det du kan nå eller betjene. Dette er en mye mer interessant del hvis du skal anslå et markedspotensiale. Men det er langt fra sannsynlig at selv dette "bare er å høste" - derfor bør du også vurdere hva som er
- Serviceable Obtainable Market (SOM) hva det er sannsynlig eller mulig å kunne oppnå. Og da er du nærmere et totalmarked som er av interesse.

Det er slett ikke sikkert du går for alle av disse heller - men ved å tvinge deg selv til å anslå litt hvor stort markedspotensialet er så kan du kanskje se det hvis ikke markedspotensialet er stort nok.

Du kan finne en beskrivelse av dette med eksempler i denne bloggsaken (på engelsk). Begrepene brukes også tilpasset til norske forhold i Norge.

Det er viktig å kunne vurdere sitt marked.

Måle effekt av PR?

Den 24. oktober lanserte Meltwater et gratisverktøy for å måle PR-effekt. PR er forkortelse for Public Relations - forhold til offentligheten. Public er offentlighet. Offentligheten kan ignorere deg eller ikke vite om deg, eller de kan ha en mening.

PR er derfor et eget område man kan studere. Det finnes en rekke firmaer som selger tjenester som skal hjelpe firmaer å håndtere offentligheten eller publikum (på engelsk public). Dette kan inngå i markedsføringstiltak - man kan prøve å få oppmerksomhet - bli lagt merke til. Markedsførere tenker gjerne på forkortelsen AIDA - Skal du lykkes må du føre folk gjennom prosessen Attention (skaff oppmerksomhet), Interest (skaff interesse av de som har sett eller hørt deg), Desire (gjør deg ønsket) og Action (handling - få folk til å handle - kalles ofte for konvertering - det er ikke nok med godvilje - du tjener ikke noe før folk kommer med pengene sine).

Hvor folk er i forhold til AIDA avgjør hva du må få til med markedsføringen din. Det er noe annet å gjøre folk oppmerksom enn å gjøre et de får lyst på ditt produkt i forhold til konkurrentenes eller at de faktisk går hen og handler. Hvor de er i hodet sitt avgjør hva du bør gjøre.

Det vi hører om fra Meltwater her er å spore om folk har hørt om deg hvis du bruker for eksempel pressemeldinger for å få omtale, for å bli lagt merke til. Eller for å fortelle et budskap for å påvirke hva folk forbinder deg med - hvilke tanker de har om deg. Dette vil påvirke om de vil ønske deg og dine produkter.

Man kan også stille spørsmål om PR egentlig er en jobb for en markedsavdeling. Norske  bedrifter er ulikt store. I større bedrifter er PR noe som gjerne utføres av ledelsen av hele bedriften, ikke av en markedsavdeling. Markedsavdelingen prøver gjerne å lykkes med sine produkter og har ikke bestandig verken oversikten over hele bedriftens prioriteringer. Støy og omtale som gjør at et produkt blir lagt merke til kan skaffe trøbbel for bedriften totalt, om det er ting man ikke kan stå for eller som strider mot retningen bedriften vil gå.

Å regne PR blant markedsføringens verktøy bør man derfor være litt tilbakeholden i forhold til. Man kan gjøre det, men da bør kontakten med bedriftens øverste ledelse være god.

Det er interessant å lese hva de tilbyr i alle fall, men man bør ha en plan for hva man ønsker å få til i bunn. Ikke alt man kan få fatt i er tilrådelig å gjøre bestandig. Derfor - lag en markedsplan.

Velg målsetninger og gjør det du tror best realiserer dine mål.

Bilen konkurrentene frykter

Lanseringen av Kodiaq

Skoda lager ny modell. Bilen er oppkalt etter en bjørn - stor og sterk. Bilen ser til forveksling lik ut som de store luksus-SUVene på markedet - ikke rart de følger lanseringen.

Du kan se bilen ved å lese saken på abc-nyheter. Der ser du både tekst og film. Dette blir en flott bil med mye plass og fint utseende, og teknologi som beskrives som "hyllevare". Teknologi som allerede er der. Teknologi som ikke må utvikles og det er en god del kostnader og usikkerhet med. I tillegg til dette har Skoda opparbeidet seg et rykte som helt greit pluss. De er de mest kostnadseffektive i VW-Audi konsernet. De har billigere arbeidskraft og bruker samme teknologi. Kort sagt en vinneroppskrift.

Det nye nå er at de konkurrerer nærmest med det samme - gode biler, fint design, kvalitet og plass, til lavere priser. Hva mangler de da? Status. De har ikke det samme som mange andre merker har opparbeidet seg. Skoda ruller ikke like fint på tunga som verken BMW eller Volvo eller Mercedes. Men når markedet får se denne modellen, så spørs det om de tenker at de nevnte er overpriset. For den nye Kodiaq-modellen ser ut som en bra bil. Den er det nok også. Og hvis den er mye billigere, så spørs det da hva er ekstrafølelsen verdt ved å sette seg inn i en annen bil -  med litt mer status? Biler taper seg mye i pris - særlig de første årene. Så her er det gode muligheter for å sulle bort en god bunke tusenlapper ekstra ved å velge et "finere" merke. Det er dette som er merkevarens hemmelighet. Det er denne ekstra følelsen -en følelse av noe, Av status eller av bestemte verdier som er innarbeidet i merket - Volvo - ekstra trygghet, BMW ekstra kjøreglede, Mercedes - det beste eller ingen ting...

Men holder det? - I møtet med en pris som rokker ved prisnivået blant sammenlignbare biler, eller vil folk begynne å tenke over om det er keiserens nye klær de betaler for? - For det er en riktig fyldig bunke tilleggsbetaling for den ekstra følelsen. Det bør være noe der da...

Vi får se - interessant å følge med på!

Hvordan vil du ha fisken din?

Er det bedre med "villfanget" fisk enn "tamfanget" eller oppdrett? Ikke godt å si, men Norway Seafoods skryter av at torsken deres er "Villfanget". Ikke verst? Eller verst? Spørs hvordan man ser det - for det finnes ikke annen enn villfanget. Oppdrettet torsk selges ikke i Norge, leser vi.

I det lys er ikke "villfanget" så vilt godt tilbud lenger... Torsk er torsk, og vill. Hvorfor så skryte av det? Fordi det høres bra ut. Frekt mener TV2, som skriver om saken.

Når Norway Seafoods spørres om saken svare de: "– Tenk så fantastisk da, hvis vi klarer å selge mer fisk! Det er jo det den norske regjeringen ønsker, at vi skal spise mer fisk."

Så får det heller være at villfanget torsk er for villfarne da... Eller er det villedende tro? Vil tro det...

Hva synes du om saken? Innafor?

Dagligvarekjeder har stadig sterkere kontroll

De fem konkurransekreftene etter Porter

Maktfordelingen i en bransje er avhengig av de krefter som virker der. Michael Porter presenterte en modell som viser hvilke krefter som virker inn - fem i tallet. Dette ser vi godt illustrert i dagligvarebransjen. Legg merke til at kunde er en av dem som kan ha stor eller liten makt - deg!

Norsk dagligvare er konsentrert - hver eneste butikk er styrt av en av tre kjeder. I tillegg kommer Bunnpris, som samarbeider med Norgesgruppen om innkjøp, og ellers er små i forhold til de andre tre. Du kan lese om forholdet i saken her.

Nå er situasjonen at konkurrentene - de tre store og en til - tar makt fra leverandørene ved å øke

såkalte EMV - egne merkevarer. Disse konkurrerer på pris og plassering i produkt, og på makt. Kjedene blir mindre avhengig av for eksempel Jif, hvis de kan selge sine egne merker i stedet, slik som bildet her viser - Bunnpris' kjøkkenspray og baderomsspray her i hyllen til 19,90 ved siden av Lilleborgs Jif som 20 cm unna koster 36,90.

Når kjedene konkurrerer med dem de forhandler varer for og i tillegg har full kontroll over bransjen, blir det vanskelig å være leverandør. Hva er så problemet med det? - Det store problemet er at aktørene i bransjen prøver å tjene maksimalt med penger til seg selv naturligvis. Kundene kan velge hvem de går til - og det er prinsipielt fire muligheter: Å gå til en Remabutikk, å gå til en Bunnprisbutikk, å gå til en Coop-drevet butikk eller gå til en butikk som Norgesgruppen kontrollerer. Det er valgene. Det finnes nesten ikke andre butikker. Sammen har de fire en markedsandel på mange og nitti prosent. For hver hundrekrone som det handles for går over 95 av dem til en av disse innen dagligvareprodukter. Det er ikke så mange alternative produkter. Så da kan man håpe på nyetableringer i bransjen da. Men å etablere seg i en så konsentrert og sterk bransje vil være som å brekke nakken frivillig nærmest. Mottiltakene vil trolig være massive.

Så da har de på en måte vunnet - foreløpig. Og de som heller ikke har store muligheter her er kunden. Det finnes få alternativer. De fleste kunder er små, og ikke organisert sammen på noe måte. Unntaket er kanskje Coop, tenker du kanskje? Ok - prøv å påvirke dem... Lykke til! De er nok på de fleste måter like gode som de andre i denne kampen.

Interessant er det ihvertfall, det norske matmarkedet.

Hvorfor gir noen kaffe nesten gratis?

Et gammelt ordtak jeg har sitert ofte er "There are no such thing as a free lunch". Ingenting er gratis. Ingen gir deg noe uten å ha en tanke bak. Dette ser man ofte i markedsføringen. 

Gis noe gratis eller svært billig er det ofte en tanke bak. Slike tanker kan være å skape en forventning om gjenytelse. Dette er en kraft i oss som er der, og som er universell. Det vil si at vi finner den overalt på kloden. Hvis du gir noen noe og de tar i mot, så er de "litt skyldige" å gi deg noe tilbake.  Hvis du inviteres av noen er det din tur neste gang. Hvis noen byr på en tyggis, bør du by på en senere. Gjensidighet. Det styrker samhørighet og avhengighet. Dette kan være både bra og det kan være litt klamt, avhengig av hvem og hvordan. Og det brukes for hva det er verdt i markedsføringen.

Hva med kaffen til 1,- på Rosenborgkamp da? Hva vil de oppnå? - Trolig er det de vil oppnå flere ting. De må få en kritisk masse mennesker til å bruke appen. Ved å gi dem en grunn til å laste den ned, er første stadie nådd. I tillegg - for alle medier - og en betalingsapp er et medium - så gjelder at vi bruker dem så lenge de gir relevant og tilstrekkelig "belønning". Hvis vi opplever at de gir oss gode ting på en eller flere måter bruker vi dem, ellers ikke. Det er forklaringen på at du ikke bruker en hel del medier - de mangler den biten.

Og det er det MCash gjør her. De gir belønning. Gode opplevelser. Fordel. Og for hver bruker gir de ut en liten kaffe. Ikke stor pris for en ny bruker de kan tjene på å ha en god stund?

Når man ser markedsføring bør en som er interessert alltid stille seg spørsmål - hva er det egentlig vi ser her? Hvor lurt er det?

Det er slik man lærer markedsføring bedre...

Morsom reklame - eller

Johaugsaken har rast i medier. Denne sympatiske og flinke skijenta som har gjort oss alle litt stolte. Hun har på alle måter framstått som sunn og sympatisk. Nyheten om at hun var tatt med en ørliten mengde med et ulovlig stoff i kroppen overrasket oss alle.

Også finnene. I dette tilfellet ser vi en reklame fra finske Lidl, som har "rigget" et tilbud på norsk laks. Kjøper du norsk røkelaks får du med Leppepomade på kjøpet.

Etisk eller ikke? Det er noe enhver markedsfører må ta stilling til for alt man gjør. Går det an å utnytte en slik situasjon til "morsom" markedsføring. Er dette noe kjendiser må tåle eller er det over grensen.

Det skaper ihvertfall oppmerksomhet. Og oppmerksomhet er man avhengig av for å trenge gjennom strømmen av inntrykk som forbrukerne utsettes for. Skal man bli sett, så man kan fenge interesse, og skape kjøpsvilje, så må man først bli lagt merke til.

- Hva legges så merke til da? -Det som legges merke til er det kjente, det folk er opptatt av og har i hodet fra før, eller det morsomme, det overraskende - overraskende i form eller innhold. Det vet reklamemakerne. Derfor noe slikt som dette. Og kan man i tillegg spille på skadefryd så kan det også hjelpe? Men man må da altså vurdere om det er riktig. Er det etisk?

Denne bloggen har mer som mål å få leseren til å tenke enn å bringe skråsikre svar.

Så tenk gjennom denne selv du, og diskuter gjerne med noen andre. Det lærer man mye av.