Er det hipt å være kvadratisk?

Norsk Gulbrandsdalsost by moods of Norway, foto: Dagbladet.

Tine er stadig i vinden om dagen. In the wind. Denne gangen gjennom et samarbeid - en slags allianse med Moods of Norway. Simen Staalnacke i Moods of Norway har hjulpet Tine å bli hippere. Men fungerer det?

Språkrådet er ikke imponert leser vi. De blir sjelden det av at man user engelske expressions - got it? Språkrådet ønsker å fremme godt norsk språk, og er ofte blant skeptikerene når noen finner på å bruke engelsk for å "hippe det litt up".

Det kan være fristende å bruke uttrykk som dette, når man kommer på det - men er det lurt? Blir brunosten cooolere av det? Eller blir det bare lett lattelig? De som tar det mer bokstavelig stusser på at den heller ikke er kvadratisk - square. Nåja. Så bokstavelig tar vi vel ikke ting, gjør vi vel? Men skulle de "tatt den helt ut" kunne de laget en kvadratisk utgave. Det ville kostet leser vi. Så da tok de med en kvadrat på pakken... Nåja (II)...

Du husker kanskje saken om danske tips til utforming av kommunikasjon. Regel 5 "Dropp rim og smarte ordspill" er en av rådene. Sjelden vellykket. Dette er eksempler på det. Fikst for den som lager det - irriterende og irrelevant for dem det skal treffe.

Hva Tine ønsker med dette? Kanskje bli oppfattet som litt mindre traust. Litt nyskapende, modig og allikevel norsk. Ikke bare så Gudbrandsdal? Mer litt funky chic som Moods of Norway. Og så falt de altså for ordet fra hiten til Huey Lewis and the News fra 1986: "Hip to be square". Ja, ja...

Tar med et ekstra ordspilleksempel i samme sjangeren - litt rosa den også - fra City Lade. LADE BLI SALG. "Ai - " tenkte jeg da jeg så denne...

Ingen stor annonsekunst.

Norgesgruppen vil øke i Midt-Norge

Knut Hartvig , Johan og Torbjørn Johannson Foto: Kallestad, Gorm, NTB scanpix

Norgesgruppen er den største aktøren i matmarkedet i Norge. Allikevel er det lite fokus på dem. Dem som personer. De som står bak.

I dagens Adresseavis kan man lese om familien og deres planer. Finnes også på nett i betalingsutgave (abonnement).

Gjennom Norgesgruppen eier familien Johannson dagligvarekjedene Kiwi, Meny, Ultra, Spar og Joker. De eier også distribusjonsleddet - landets største grossist, Asko.

Innenfor KBS/Convenience eier de kioskkjedene Mix og Deli de Luca og pizzarestaurant-kjeden Dolly Dimple's. Markedsandelen på dagligvarer er på over 40 prosent på landsbasis for Norgesgruppen

Og planene er klare "- I Midt-Norge trenger vi vekst. Vi må fortsatt etablere veldig bra butikker og våre kjeder må bli bedre kjent i markedet", sier Torbjørn Johannson.

Selskapet er stort og familieeid i flere generasjoner: De kontrollerer med 74,4 prosent eierandel Norges sjette største selskap, Norgesgruppen (NG). NG har driftsinntekter på over 70 milliarder kroner. Reitangruppen som Norges niende største selskap hadde 60 milliarder i omsetning (2014).



Tabellen viser roller og eierforhold for de tre, gjengitt fra opplysninger fra saken i adressa over. Johan som er sønnen til Knut Hartvig er med dette rangert som norges tredjerikeste mann. Så at det er penger i denne bransjen er det ingen tvil om. Det ble av Norgesgruppen utbetalt utbytte på 509 millioner kroner for 2014. Det vesentligste av dette gikk til Johannson-familien, fordi de eier 74,4 prosent av Norgesgruppen gjennom Joh Johannson AS.

På spørsmålet om hva som er den overordnede filosofien i selskapet svarer de (Johan Johansson); "- Desentral struktur og beslutningsmyndighet. Beslutninger og ansvar bør ligge ute i organisasjonen."

Noe annen måte er det nok vanskelig å tenke seg i en så stor organisasjon som skal drives over tid. Om målene uttaler samme Johansson: "- Forbedring i form av økt effektivitet, bedre kvalitet, miljø og trivsel blant kunder og ansatte. Kort sagt bedre drift, optimalt utvalg, lave priser og økt salg fordi vi er foretrukket i markedet."

For Midt-Norge handler det om vekst. Etablere butikker og bli kjent.

Hvorfor er Midt-Norge spesielt i denne sammenheng? Jo, fordi det samvirkeeide Coop står sterkt her, og både Reitanfamilien og Lykkefamilien kommer herfra. Og det er resten av dagligvareaktørene i Norge, så og si.

Som jeg har sagt tidligere - dagligvaremarkedet i Norge er spesielt og konsentrert.

Motorsykkelmarkedsføring i trøbbel

Honda i farta?

Markedsføring skal danne grunnlag for å kunne tjene penger. Det er hovedintensjonen med det meste av markedsføring. Markedet er mekanismen som regulerer kjøpsavtalene mellom kunde og leverandør og konkurrenter, og  den andre delen av ordet -føring betyr at det du gjør bestemmer suksessen. At ikke alt er tilfeldig, men at det du gjør fører til din suksess, på et eller annet nivå - høyt eller lavt.

Det er ikke bestandig det blir suksess. Av og til går driften dårlig. Går det riktig dårlig så har man kanskje ikke penger til å betale alle regningene. Man får regninger som skal betale for varer man må kjøpe inn, man må betale lønn til ansatte, for strøm, forsikring, husleie, transport, søppelhåndtering, renhold, og en hel haug andre ting.

Derfor må man passe på å ha penger tilgjengelig. Likviditet er et fint ord for det. Mangler du penger, så mangler du evne til å betale. - De du skylder penger vil bli sure, og kan kreve at du slås konkurs. Da stoppes driften i firmaet og penger blir forsøkt hentet for å dekke flest mulig av regningene dine.

Går man ikke konkurs, så betyr det at man klarer å betale regningene. Men allikevel varierer resultatet. Det vil si i hvilken grad man klarer å tjene mer enn man bruker. De beste firmaene har kontroll på slikt, og tjener mer enn de bruker opp. Det er en del av markedsføringen, eller en betingelse for å kunne satse på markedsføring egentlig. Ofte er det egne økonomifolk som passer på økonomien, og som gir rammene for markedsføringsfolkene. Markedsføringen sørger for at penger kommer inn - så alle er avhengig av hverandre.

Eksempelet Honda i Trondheim
Et firma som ikke klarte å tjene nok penger var Bikerstreet i Trondheim. De forhandlet Honda motorsykler som i følge bikeport.no var Norges 2. mest solgte lettmotorsykkelmerke og norges tredje mest solgte tungmotorsykkelmerke. Man skulle tro at det i den fjerde største byen i Norge (etter Oslo, Bergen og Stavanger/Sandnes) skulle kunne gå an til å få lønnsom drift ut av å selge en av de mest populære motorsykkelmerkene, synes du ikke? - men nei, tydeligvis ikke. Ikke slik de drev.

- Men hva skjer da? Hva med de kundene som har handlet ny Honda motorsykkel, og så går forhandleren konkurs? Hvor henvender man seg da?

Jeg er i den situasjonen. Jeg kjøpte for et par år siden en ny Honda motorsykkel hos Bikerstreet. Nå er de lagt ned. Lokalene tomme. Hvor henvender man seg da? Jeg søkte på nettet - ingen informasjon. På sidene til Bikerstreet var Trondheim ikke der. Slettet. Jeg gikk inn på importørens side, Kellox. De kunne fortelle at de var best til lands og til vanns. Men Trondheim - søkk borte. Ingen forhandler å spore, ingen informasjon. Et søk på "trondheim" ga "ingen sider funnet".

Dette fant jeg ganske merkelig, så jeg ringte til importøren. Etter å ha trykket meg gjennom ulike valg, fikk jeg svar av en hyggelig mann på salg, som kunne fortelle at konkurrenten - Ride - hadde tatt på seg ansvar for reperasjon og oppfølging. De jobbet med å finne løsning og ville kunngjøre det når de hadde en løsning på plass. Jeg søkte opp siden - og der ganske riktig: på http://yamahastoretrondheim.no/ fant jeg noe informasjon om Honda: "I perioden uten Hondaforhandler i Trondheim skaffer vi også originale Hondadeler, og fungerer som servicepunkt på Kellox/ Loxkel sine produkter."

Man kan jo si det er en harmonisk historie oppi all konkurransen, at konkurrenter tar ansvar for hverandre. Men det er dessverre intet eksempel på særlig god markedsføring. La meg få anbefale et par ting:

1) Kunder som har handlet hos en representerer en stor verdi, for om du behandler kunder bra er det stor sannsynlighet for gjenkjøp. Og med et gjenkjøp får du lave markedsføringskostnader og omsetning. Lurt.

2) Man venter ikke med å informere kunder. Å overlate kunder til usikkerhet er lite konstruktivt for å få til en positiv kunderelasjon. Når de heller ikke leggre ut passiv informasjon om hva som skjer er det rett og slett svakt. Siden de representerer et av de suksessrike merker tar de kanskje salg litt for gitt. Kan hende det stemmer til en viss grad, men de mister en del salg de kunne hatt på dette.

Honda har kundedata på sine kunder og kunne og burde informert på ulike måter om hva skjer i Trondheim. De har ikke lagt et optimalt grunnlag for handel med Honda motorsykler i Trondheim de kommende årene. Etterhvert forbinder jeg de med konkurs og utydelighet. Skulle jeg kjøpt motorsykkel i dag ville jeg nok vurdert BMW sterkere enn jeg gjorde sist.

Det blir interessant å høre om de kommer opp med en mer permanent løsning etterhvert.

Kampen om sympatien

Illustrasjon lånt fra saken i Aftenposten.

Synnøve Finden har gått i gang med en kampanje som høster motbør og sympati. Hvem vinner? - Kampen om sympatien og et etterlatt godt inntrykk?

Ikke godt å si egentlig. Kommer litt an på hvem du er og hvilket utgangspunkt du har. I denne saken blir Synnøve Finden sammenlignet med et coverdanseband fra Balkan - ikke særlig rosende. Utgangspunktet er at de i stedet for å drive nyskapende virksomhet etterlikner originalen. De burde produktutvikle selv ikke herme. Det er Tine som har og eier Jarlsberg-betegnelsen. Og når man eier et varemerke så har man retten til denne etter varemerkeloven.

Tine er et firma som i 2014 omsatte for rundt 17 716 038 000 kroner. Synnøve Finden omsatte for om lag 1 326 050 000. Dette gir et bilde på forskjellen på de to firmaene. Nå er riktignok Synnøve Finden en del av Scandza som bl.a. også eier Finsbråten, Sørlandschips og Bisca, og som igjen eies av Provender. Dette gjør det litt uoversiktlig hvor stor de egentlig er. Men som aktør innen meieribransjen er de utvilsomt lillebroren, muligens med "en storebror" i bakkant.

Synnøve Finden bruker nå denne lille utfordrer-rollen til å hente sympati. Tine bruker sitt juridiske kort - men har ulempen av hvordan de tidligere har oppført seg som stor konkurrent. I tillegg får de sympati fordi de er en samvirkebedrift - altså en kollektivt eiet organisasjon for landbruket. Dette gjør at de får støtte derfra, og også i Nationen fra professor Runar Døving ved markedshøgskolen. Den samme Døving har tidligere skrevet en hyllest til Tine. Så han hevder at pressen mobber Tine. Nå er det ikke lett å være mobbeoffer på en troverdig god måte med den omsetningen Tine har. Omdømmessig er det utfordrende å være en tidligere monopolist som konkurrerer hardt på.

I tillegg er det jo litt merkelig at de kjører på retten til Jarlsberg, samtidig som de selv selger edamer, fra den nederlandske byen Edam, er det ikke? Forskjellen er varemerkeregistreringen - eneretten man kan få registrert hos Patentstyret. Du kan selv gå inn og se hvilke registreringer som er gjort. Det bør sikkert Synnøve Finden også - de som du kan følge denne lenken. Men besynderlig er det at Tine tviholder på denne retten samtidig som de bruker navn slik selv - på flere produkter.

Et annet eksempel er norsk gräddost. Igjen et Tineprodukt. Tine som mener Synnøve Finden bør ha mer originalitet og satse på egen produktutvikling, ikke kopiere andre. Sant det Tine... Litt vanskelig å ta skikkelig seriøst fra det hold, kanskje? Bedøm selv.

Og dette er to produkter - det er flere - mange flere. Q-meieriene hevdet at Tine konkurrerer med å kopiere dem i denne saken. Den saken omtalte jeg også på bloggen her.

Så konkurranse har flere sider. Konkurransens natur er at man prøver å vinne. Det gjelder i markedsføringen som i Ludospill. Hvis en vinner, taper den andre noe. Det er gamet. I tillegg er det snakk om man følger regler - juridiske og folkeskikk / sedvane. I tillegg handler dette om omdømme - hva folk mener om en. Og omdømme kan på sikt bety noe for preferanser - hva folk foretrekker neste gang de skal kjøpe seg en ost. Så det er verdt å tenke også på det. Og da handler det om hvordan man oppfører seg og hvem man er. I denne saken ser man at Tine får en del støtte fordi de er litt "ukapitalistiske" - de står for noe ideellt og ønskelig for noen. Noe mer enn å tjene penger. Det handler litt om norsk landbruk også dette. Men de opptrer som kapitalister i konkurransen. Og tjener penger så det holder, så de kan ikke helt stole på at det berger omdømmet deres, som vi ser av en del oppslag om forretningsdriften deres i pressen. De må tåle omtale.

Interessant sak i en interessant bransje - er det ikke?

Ikke helt heldig navn

Tata ... et eller annet, men ikke Zica, Foto Prakash Singh Afp

Av og til slår ikke navnene helt an. Dette har skjedd med flere bilmodeller. Denne gangen er det det indiske merket Tata som bytter navn.

Bilmodellen Zica er ikke like stas etter at Zika-viruset begynte å herje. Nå bytter bilmerket navn på modellen sin kan vi  lese. Navnet skulle være en forkortelse  av «zippy car», noe som betyr kjapp eller stilig bil eller noe i den dur. Etter utbruddet ville nok mange forbinde den med sykdom, som naturligvis ikke ville være gunstig. Også en gang tidligere har bilnavn vært tema på denne bloggen. I denne saken fra The Guardian kan vi lese at salget kan falle med 5 - 20% når man skifter et navn. Så å finne og introdusere et egnet navn er viktig nok, som man nok ikke ønsker seg en ekstra runde av.

Så får vi se om de finner et fresht navn da...

Retten til et navn

Hvem eier Jarlsberg navnet? Tine mener de gjør det. Synnøve Finden er ikke enig. De møttes i retten om dette.

Er ost ost? Eller er Jarlsberg noe helt spesielt som bare Tine kan lage? Synnøve Finden mente det - at ost er ost. Også jarlsbergost. Norske meierier og Tine har laget osten så lenge at det er et innarbeidet typenavn tenkte de, og satt i gang markedsføringen av Kongsgård ost av jarlsbergosttype. Da gikk Tine til retten, og fikk medhold. Jarlsberg er et beskyttet navn.

Hva er greia egentlig? - tenker du kanskje. Jo, det er slik at varemerker kan beskyttes. Tine mener de har et beskyttet varemerke. Synnøve Finden var ikke enig at de ikke kan si at deres ost er av typen, siden dette er en ost som har vært markedsført som Jarlsberg. Merket er dermed et innarbeidet begrep i tillegg til et varemerke - hvis Synnøve Finden har rett. Det tok Follo tingrett stilling til. Og ga ikke Synnøve Finden medhold.  Synnøve Finden er gratispassasjer på merkevarebussen Jarlsberg, sier kommunikasjonsdirektøren i Tine.

Og da ble det ostesladdedugnad for Alvdalsfotballspillere. Ikke mindre enn 20 paller ost, leser vi. Og litt kynisk - Synnøve Finden har vel kanskje fått det de ønsket utav dette. Den lille er kneblet av den store. Osten var god, og har ostefat, og nå vet mange om den.

I tillegg støtter de et lokalt idrettslag. Men Tine er ikke fornøyd, og mener ikke at Synnøve følger opp rettens pålegg. Synnøves versjon kan du lese på deres egen side - demonstrativt sladdet. Også Aftenposten spekulerer om dette var et velkalkulert stunt fra Synnøve Findens side. De har fått omtale og kanskje også sympati? Spennende kampanje i lovens grenseland dette.

Interessant sak.

Prisdifferensiering skaper reaksjoner

Kilde adressa.no

Prisdifferensiering kalles det når du tar forskjellig pris for tilsvarende vare fra forskjellige folk. 

Hvis du for eksempel selger et eple og tar fem kroner fra en, og sju kroner fra en annen. Hvordan tror du det går? Den som må betale sju blir sur om hun finner ut av det. Og det er nettopp det vi hører om i en sak på adressa nå. Til og med Forbrukerrådet engasjerer seg, og sier: "Det bør ikke være grunnløse forskjeller mellom kjønnene".

Som du ser av oversikten er det forskjeller på artiklene adressa har undersøkt. Du kan jo lete og sammenligne neste gang du er i butikken selv.

Prisdifferensiering er en tenking du kan bruke i prissettingen din for å skille ulike delmarkeder som har ulik betalingsvilje eller -evne.

Det finnes ulike varianter av prisdifferensiering. Den første er å skille mellom ulike segmenter - ulik pris fordi du er den du er. Dette er det vi ser her. I slike tilfeller er det grunn til å minne om at skal man skille markedene slik, er det en fordel (nærmest en betingelse) at markedene er tydelig atskilt. At det ikke skjer sammenlikninger og for mye kommunikasjon mellom de ulike segmentene. For eksempel er det lettest når mediebruken er helt forskjellig. I dette tilfellet kan man lett sammenlikne produktene i butikken. Da spørs det om kundene blir så veldig fornøyd. Og blir kundene sure, så har man naturligvis et problem. Sure kunder handler mindre. I tillegg må vi holde oss innenfor en samfunnsutvikling som aksepteres. Det er det kosmetikkbransjen her sliter med. De blir "fersket" på at det ikke er noen rimelig grunn.

Man ser også prisdifferesiering etter gruppe, for eksempel pensjonistpriser, lavere pris for barn, elever og studenter. Det synes folk stort sett er forståelig og greit. Så da blir det ikke leven av det, som her.

Prisdifferensiering kan man også gjøre for forskjellig tid. Man kan selge billigere i perioder med ledig kapasitet - ser man ofte for reiselivet eksempelvis, og på kino om formiddagen. Eller man kan selge til ulik pris i ulikt område. Dette kan ha sine grunner, men folk vil ofte ikke reagere på det, fordi det er lite prissammenligning. I tillegg kan man si - "så handle der det er billigst". Det er altså ikke noe urimelig med det,

Bruken kan også være et grunnlag for prisforskjeller på en og samme vare. Forskjell i pris på strøm til hjemmebruk og hyttebruk er et eksempel på dette, ulikt gebyr for å bruke kort eller ta ut penger på ulik måte et annet. Lett å skjønne og folk aksepterer det.

Og det er nettopp det som er problemet med prisingen vi leser om her. Det er ikke lett å skjønne at den er rimelig. Grunnen er for svak. I tillegg ble det synlig. Så da spørs det om kosmetikkbransjen velger å stå i mot presset - eller vente og se om det mister oppmerksomhet. Slike systemer tåler nemlig ikke oppmerksomhet over tid. Hvis ingen bryr seg, så går det jo bra. Det blir derfor spennende å se hvordan saken utvikler seg.

Følg med - og sammenlign gjerne litt selv. Har du gode eksempler, så post gjerne en kommentar under.

Telenor og discovery enige

«Neste sommer» serien får premiere til søndag. Foto: Discovery.

Krigen er over. Dessverre er det bare konflikten mellom Telenor og Discovery det er snakk om. Men for noen var dette alvorlig nok.

Nå er det over skriver Kampanje. Konflikten har jeg tidligere skrevet om på bloggen her. Det var prisen for å tilgjengeliggjøre tv-signaler det var snakk om. Telenor trenger innhold. Discovery trenger spredning. Og begge trenger hverandre. Men for hva. Hvordan deler man inntekter fra abonnenter og reklameinntekter. I tillegg handler det om fremtiden til mediet. TVN spås å bli vinneren. Reklamen vil vende tilbake til Discovery, ikke over til strømme-TV. Forhåpentligvis har konflikten vært kort nok til å ikke skade vedvarende.

Ringnes har vært blant de som angret på mediestrategien sin i dagene som har gått, har vi kunnet lese. De timet ganske uheldig i forhold til konflikten, som nå altså heldigvis er over.

Det er mye som det ikke er så lett å planlegge for, men mye kan man planlegge...

Reklameregning

Skal ut: "open happiness" - «Taste the feeling» skal inn...

Har du hørt om 80/20 regelen? Coca Cola har en annen: 70/20/10-regelen.

Det er i en sak på Kampanje vi kan lese om denne. 80/20 regelen handler om at ofte 80% av omsetningen kommer fra 20% av kundene. Og omvendt for kostnader. Treffer man bedre de riktige kundene kan man kanskje tjene bedre. Man bør ihvertfall kjenne sine kunder.

Kunnkapene om prosentregning i reklamebransjen kan man undres over. Den siste - altså 70/20/10-regelen, betyr at man satser 70% av kronene man satser på det man vet virker 110%, 20 % på de digitale plattformene og 10% på nye spennende ting. De siste interessant nok - "for å vise tenåringene at Coca-Cola fortsatt er en kul merkevare". Medievalg kommuniserer altså i seg selv. De er ikke de første som har den idéen. "The medium is the message" er et kjent begrep av medieprofessoren Herbert Marshall McLuhan.

Nå er det vel ikke regneferdighetene det står på. Det er vel mer store ord. Vi merker oss også at dette uttrykker et lavere troverdighetsnivå dor de digitale plattformene. Digitalt betyr altså ikke nødvendigvis gull, selv om vi har sett mye selvhøytideligheter om målbarhet og treff i målgruppe fra den kant.

Det er reklamebyrået Anti som har fått oppdrag nå fra Coca Cola, etter en pitch - altså en presentasjon av en løsning eller tenkemåte for et mulig oppdrag.


 Vi leser i saken at Anti skal finne ut hva «Taste the feeling» betyr i Norge. «Smak den følelsen» ville jeg tro... Så får vi se etterhvert. Hvordan den arge konkurrenten tenker får vi også en liten Pepsi-smak på i saken; localisation, contextualisation og socialisation. Det handler om å snakke med folk der de er på deres premisser, når de er der.

Ikke noe dårlig tanke det heller? Eller hva?

40 millioner kroner for 30 sekunder

The Ketchups venter på varme hunder. Fra Heinz' reklamefilm

Du skal være rimelig sikker på hva du gjør hvis du skal bruke 43 millioner kroner for å vise 30 sekunder. I det hele tatt, når det går over en million i sekundet bør man ha tenkt gjennom hva man gjør, eller hva?

Det er Kampanje.com som bringer nyheten om Super Bowl-reklameprisene. Du kan selv gå inn og se reklamene om du tror de er verdt det. Super Bowl gikk i natt mellom Carolina Panthers og Denver Broncos. Resultatet ble 10-24. Bandet Coldplay spilte i pausen og stemningen var god, som den oftest er ved disse anledningene.

Verdien ligger selvsagt i seertallene. I fjor fulgte 114,4 millioner seere Super Bowl. For alt jeg vet kan noen av disse benyttet pausen til nødvendige ærender. Men likevel mange. Veldig mange. Og mange følger også med på hvem som har reklamer da.

Det er altså seertall, settingen og stemningen som får annonsører til å vurdere at det er verdt pengene. Du kan jo selv tenke gjennom - er dette en spesiell type reklamer, som passer for slikt? Det er jo ofte merkebygging - gjentakelse av budskap for å få folk til å sitte igjen med assosiasjoner. Assosiasjonene er det igjen tanken at vil påvirke forbrukernes valg. Valg foregår både bevisst og ved lavere bevissthet. I tillegg foregår innsamling av informasjon forut for valg også på en lite bevisst måte. Ofte kan forholdsvis løse assosiasjoner og følelser faktisk spille en rolle for hvordan vi handler.

De litt morsomme og overraskende filmene får ofte forbrukere til å dra sine konklusjoner selv. Da sitter budskapet best. I eksempelet over er det hyggelig møte mellom hot dogs og ketchup. Hygge.

Smart, eller hva? Legg gjerne igjen en kommentar til saken om du har synspunkter.

Kan man rygge inn i framtiden?

Forbikjøring ryggende er oppsiktsvekkende å se... Fra kampanje.com

Kanskje det? VW hadde ihvertfall et begredelig 2015. Året var preget av dieseljuks-avsløringer og elendighet. Men det finnes ting å glede seg over også. Kampanjen med ryggestuntet har tatt skikkelig av. De har flere kampanjer som gjør det godt for tiden.

Det er kampanje.com som melder at ryggestuntet har vært over enhver forventning. Og at den tar av skyldes organisk spredning - folk har likt og delt den. Den er morsom og oppsiktsvekkende, og forteller om ryggeassistentsystemet på en morsom måte. Overdrevet ja, men folk skjønner at det er noe der. Og skjulte kameraer liker vi. Og nå kommer de like godt med enda en reklame. Konstant feriemodus er temaet for den. Forteller om en bil som ikke bare har et modus, nemlig GTE. Se selv. Også denne er oppsiktsvekkende og ganske god.

Morsomme filmer som får en til å tenke gjennom budskapet.

10 praktiske danske tips, og fem til

Noen råd basert på denne boken

Finnes det noen tips for en kampanje - altså når du skal si noe, utforme noe - hva bør det være? Hvordan bør det være? Går det an å si noe om det?

Selvsagt. Det finnes gode råd. I fleng. Men kan man skille de gode rådene fra de mindre gode? Ikke godt å si. Men når du skal bedømme en kampanje for eksempel, bør du stille noen spørsmål om det. Har denne måten å gjøre det på noen sjanse til å lykkes? For å bedømme det må man kjenne litt til hva som er målet. Hva som er betingelsene rundt. Kjenne litt til hva man kan oppnå med å kommunisere.

Selv leser jeg en del om slikt ulike steder. Jeg kom over en bok på dansk her om dagen som het "Grundbog for Art-directors", med den artige undertittelen "Regler du kan bruge eller bryde". Kort sagt noen praktiske tips, og råd og regler til å bruke eller bryte. Samme hva du velger, så må du ha tro på at det virker.

Du må selv begrunne hva som gir deg tro på at dette virker. Andres erfaringer kan være tips og en hjelp i dette. Kunnskap om hvordan forbrukerne tenker er en annen. Kort og godt forbrukerpsykologi. Begreper som er særlig interessante for det er påvirkningsteknikker og holdningsdannelse. Tar derfor med en liten runde om dette før de praktiske rådene i denne boken.

Å påvirke noen
Hva legger særlig grunnlag for å påvirke noen? -Vi kan dele i tre (det kan vi faktisk ofte, påfallende nok). Påvirkningskildene er først og fremst troverdighet. Få noen til å tro på deg, da er veien åpen for overbevisning. De må tro at du kjenner en sannhet og er sannferdig, altså ikke prøver å lure dem eller har skjulte motiver. Får du til det så overbeviser du kanskje. Overbevisning på denne måten er såkalt internalisering - blir man overbevist, gjør man overbevisningen til sine egne tanker. Akkurat som når du blir oppdratt. Alt du har lært gjennom oppdragelsen oppfatter du som sant, for du har gjort det til ditt - internalisert det.

Den andre påvirkningskilden av de tre er liking eller attraktivitet. Dersom du liker noen, så tiltrekkes du og opplever lettere enighet. Du overdriver opplevelsen av enigheten med folk du liker helt ubevisst. Så opplever du et slags fellesskap - identifisering kalles det, og omfatter også enighet og meningsskapning - holdningsdannelse, til en viss grad.

Den siste er makt. Ikke pent, men effektivt. Tving noen, og de gjør det. Så enkelt som det. Ikke alltid mulig å gjøre, for folk reagerer på ufrihet. Men forbløffende effektivt. For hvis du først blir tvunget til noe, vil det ofte med tiden påvirke dine holdninger. Du tror på det etterhvert, fordi handlingene avspeiles i din egen atferd. Og din egen adferd vil du stort sett forsvare. Tidligere ikkerøykere er ofte de som reagerer mest på røyking. Hvorfor? - Fordi de ikke røyker lengre.

Holdninger
Holdningene vi har styrer nemlig atferden vår i stor grad. Og holdninger består (pussig nok) også av tre ting:
- Tanker (fakta) som vi kjenner til om noe.
- Følelser vi har til noe.
- Atferden vi har i forhold til noe.

Summen av disse tre knyttet til noe, det vi har holdning til altså, gir oss holdninger til noe. Og holdningene styrer i stor grad handlingene. Og handlingene er en del av holdningene. En slags sirkel dette altså. Hva kom først - handlingen eller holdningen - ikke godt å si. Men skal du påvirke noens holdninger, må du forstå hva de består av. For holdningene er altså en viktig forklaring for atferden. Klikk på holdninger i ordskyen i denne bloggen for å lese mer om holdninger. (Nettvisning - ikke mobilvisning av bloggen. Finnes mulighet for nettvisning også på mobil, rull da helt ned)

Så - De praktiske danske rådene
I boken jeg kom borti - en slags grunnbok for art-directorer (AD)altså - var det råd til en AD-er. AD er slags tittel for en utformingsansvarlig kreativ person som ofte arbeider i et reklamebyrå. Det er de som hjelper den som skal kommunisere med å gjøre det.

Og rådene var følgende:
1. Fremhev det positive (vinkle ting positivt, og framhev, dramatisér eller overdriv det)
2. Unngå å fortelle opplagte ting. Skal du gi tittel til et bilde som viser et vinterlandskap, så ikke kall det "vinterlandskap" - det ser alle. Kall det "gjerningsstedet" - det tirrer nysgjerrigheten.
3. Dropp å angripe konkurrentene. Det er ikke elegant og folk liker det sjelden, se råd nr 1.
4. Gjør det enkelt. I en omfattende idé er det en mindre, kjappere og bedre. Husk du har ikke mye tid og oppmerksomhet. Ofte blir noe bedre ved å ta noe vekk.
5. Unngå rim og smarte ordspill. Hvor platt kan vel ikke slike være...
6. Sjekk at din løsning ikke er briefen. Det er kunden du skal overbevise. Hvis idéen din kun fungerer til å begeistre deg som allerede elsker ditt produkt, så er det ikke godt nok. Finn ut hva du vil si og si det på en interessant og original måte.
7. Gjør det uventede.
8. Bygg idéen på en sannhet. Illustreres med følgende illustrasjon: En blind tigger sitter med et skilt, "Jeg er blind" - folk går forbi. Lite plinging i myntkoppen. Det er sant, men det er ikke noe særlig budskap i det. Rører ikke folk. Funker dårlig. En smart reklamemann kommer forbi og spør om å få hjelpe tiggeren ved å føye til noen få ord foran. Det nye budskapet er "Det er vår og jeg er blind" - Fra da av begynte pengene å dette inn. For dette er et budskap som framkaller noe.
9. Hvis du kan - vis det i stedet for å si det. Bilder og illustrasjoner er nærmere handlinger enn ord. Det du erfarer ved å se det virker sterkere enn beskrivelser.
10. Tenk stort
11. Snakk som du snakker til en. Den som snakker til mange, snakker til ingen. Vær personlig.
12. Start med det svakeste punkt - bruk vanskeligheter. Eksempelvis formkrav du må holde deg innenfor, logoer og slogans som må være der.
13. Provosér følelsene. Det er ikke bare hva du sier, det er hvordan du sier det...
14. Gjør feil med vilje. De beste idéer oppstår når vi feiler. Vær ikke redd for å feile, se etter muligheter. Se for eksempel sak om 3M på denne bloggen.
15. Good is the enemy of great. Finnes i flere varianter - for eksempel la ikke det beste være det godes fiende. Løs ting. Ikke la jakten på det fantastiske hindre deg i å gjøre store ting...

Kilde Dorthe Nielsen, Tine Kej og Katrine Granholm: Grundbog for Art Directors, Forlaget Grafisk Litteratur, København 2009, men fritt oversatt og for egen regning gjengitt med kommentarer.

Råd å tenke gjennom dette...

Krangel gir vekst

RiksTV "feirer" konflikten med en kampanje...

Du har kanskje fått det med deg? Telenoreide Canal Digital krangler så busta fyker med Discovery. Det vil si at kundene til Canal Digital ikke får se blant annet den selverklærte humorkanalen TVNorge. I tillegg er det en del andre kanaler som forsvant med krangelen ut av pakka til Canal Digital.

Dette kan vi lese i en sak på Hegnar på nett. Illustrerer på en god måte en ting,  maktforholdene i en distribusjonskjede. Discovery trenger distribusjon og nett, Canal Digital trenger innhold. Og begge prøver å tjene penger. De pengene kundene til Canal Digital betaler inn for tilgang til innholdet, og reklameinntekter. Jo flere seeere, jo mer betaling. Derfor er det fatalt for begge parter at de nå ikke klarer å enes om en avtale om hvor mye hver skal ha for dette. Men slik er det i forhandlinger, ingen løsning før partene vil. Og konkurrentene kan, ihvertfall på kort sikt, gni seg i hendene. Konflikt betyr vekst for konkurrentene.

Det har vært interessant å følge diskusjonen mellom partene som de har ført i offentligheten, for å prøve å komme unna med et godt omdømme - det står om en kaffekopp, sier TVNorge. Flere hundre millioner sier Telenor. En av partene har kanskje kontakt med feil barista?

De bør ihvertfall prøve å finne en løsning, hvis ikke rammer det begge parter. Ihvertfall er dette en stor fordel for RiksTV, Altibox, Get og andre leverandører enn Canal Digital. Men i mellomtiden er Ylvis og de andre som er på blant annet TVNorge også ofte. Kanskje de bør tenke gjennom andre måter å distribuere på. Lettere og bedre løsninger over nett for eksempel?

Også dagligvarebransjen fortviler over konflikten leser vi på kampanje på nett.  Den får bransjen til å vurdere andre medier, for Canal Digital er store og tar mange seere vekk fra en del kanaler nå. Så på sikt kan konflikten ramme både mediet og aktørene.

Interessant både i forhold til medievalg, forhandlinger og distribusjon.

Distribusjon kan bety kroken på døren

 Arve Juritsen, Bilde fra saken bok365.no

Salg av bøker foregår på flere måter. Både gjennom nett og bokklubb og i bokhandel (faghandel) og til det såkalte massemarkedet gjennom "conveniencehandelen". Nå har Rema avviklet sitt Interpress Norge og returnert stabelvis av usolgte bøker.

Juritsens forlag har nektet å tilbakebetale for returene leser vi i en sak på bok365.no.

Det er returer fra 2014 det er snakk om:
"Det gir en returgrad på hele 96,12 prosent, mens vi normalt har ligget på 47,4 prosent. Dette er absurd. Reitan har i løpet av ett år ikke villet forklare hvorfor de kun har klart å selge knapt fire prosent av bøkene de bestilte i 2014. Har bøkene bare ligget på lager?", sier Arve Juritsen.

Dette er også noe av virkeligheten ved valg av distribusjonsvei. Få avtale med Reitan-systemet, da er du vel reddet i forhold til distribusjon? - Nei, ihvertfall ikke når det gjelder bøker. Og et lite forlag som planlegger sine produksjoner og sitt salg regner naturligvis ikke med dette. At Reitan er alt for dårlig på salg. For det må man jo kunne si. Det erkjenner de vel også selv med nedleggingen. Dette var neppe videre lønnsomt for dem. Konkurransen er stor i bransjen, tilbudene mange. Både fra ulike selgere og fra ulike løsninger. Papirboken er ikke eneste løsning lengre. Når folk har både nettbrett og mediespillere så kommer konkurransen både fra lydbøker og e-bøker.

Blir interessant å følge videre denne saken. I saken hevdes at dette kan bety konkurs for Juritsens forlag. Så beslutninger om distribusjonsløsninger kan bety både lykkes og mislykkes.

Interessant sak som illustrerer et distribusjonsvalg.