Om merker og merkevarer

Når vi på denne bloggen snakker om merkevarer, så menes normalt kjennetegnene man

Eksempler på noen varemerker og merkevarer

legger til varer eller tjenester fra en spesifikk leverandør, som bærer med seg noen kjennetegn og verdier. Men vi omgir oss også med mange andre merker, som vi skal se litt på her.

Coca-Cola er et eksempel på en merkevare, Toyota, Rolex, Apple, RayBan, Nike, McDonalds, Lindeberg, NTNU er også det. Eksemplene er mange. Felles for dem er at de bærer med seg noe mer enn varen eller tjenesten i seg selv. De har en slags utstråling, en merkeverdi. Merkevaren utløser et sett assosiasjoner  knyttet til det bestemte merket.

Når du hører Volvo, så tenker du kanskje sikkerhet? Toyota, driftssikkerhet? Mercedes, luksøriøs kvalitet? Alle er biler, og kanskje egentlig ikke så forskjellige (mange er sikkert uenig her)? Poenget er at forskjellene bevisst er dyrket fram, og markedsført fram. Verdier er over tid lagt til vår måte å oppfatte ulike merker. Det er dette vi kaller merkevarer.

I tillegg til dette finnes noen andre merker som også brukes i handelen. Kjøper du en ny TV så er den kanskje merket både EnergyStar og en del andre merker, for å framstå miljøvennlig og positiv. Kjøper du en matvare er den kanskje nøkkelhullmerket. Men hva betyr egentlig dette? Du kan finne beskrivelse av mange av disse merkene på nettsiden til grønnhverdag.no. På siden finner du også videre lenker til merkenes egne sider.

Noen merker handler om miljøriktighet, andre handler om at varen er produsert et spesielt sted, har visse beskyttelser, noen handler om at produktet tilfredsstiller miljøkrav. Andre går på handelsetikk.

Hvordan man kan bruke dette vil avhenge av hvilke holdninger man har og mulighetene man ser for å dra nytte av det. Hvor mye kunder er villig til å betale for dette har det vært litt uklare signaler på. At man ønsker mer riktige varer er nok så, men om man virkelig velger dem om de er litt dyrere er et annet spørsmål.

Når det gjelder det juridiske knyttet til beskyttelse av eneretten til varemerker, så kan du finne det på lovdata.

Synspunkter? Legg igjen en kommentar da vel...

Vellykket reklamekampanje?

Jeg har tidligere skrevet om opplysningskontorene på denne siden. De fungerer tydeligvis bedre

Matprat heter nettsiden - dette er fra skolesidene til gjett hvem?

enn jeg trodde da. Det å organisere deler av markedsbudsjettet gjør det mulig å nå gjennom selv der reklameforbud normalt gjelder.

Ihvertfall i følge denne saken på kampanje.no sine nettsider. Opplysningskontoret for kjøtt, som er eiet av kjøttbedrifter, ønsker selvsagt økt omsetning av kjøtt. Hvordan får man til det? Det er nok mange måter å gjøre det på. Et av dem er følgende; Lær opp barn i skolen. Virkemiddel - lag reklamen som en kokebok som du gir bort, ikke med tydelige merkenavn og slikt - men like fullt reklame - eller?

Normalt skal man være tydelig på når noe er markedsføring. I markedsføringsloven står det "Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring", markedføringslovens §3, første ledd.

Men hvis man organiserer seg som et opplysningskontor, så gjelder kanskje ikke det? Usikker på den...

Men denne saken dreiet seg egentlig ikke om markedsføringslovens område, men om reklameforbudet i opplæringsloven.

I opplæringsloven heter det:
"§ 9-6. Om reklame i skolen
Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. "

Lurer på om denne ikke er helt på grensen? Les mer om opplysningskontorer på bloggen her.

Hva synes du? Innenfor eller utenfor - bra markedsføringsstunt?

Tabbekvote og telefonsalg

En telefonselger ringer en næringsdrivende. Den næringsdrivende har utenlandsk klingende

navn.  Han blir i salgssamtalen spurt om hva han driver med - om han er taxisjåfør.

Saken leser vi i VG. Taxisjåfør er et bra yrke det, men det er ikke bra om man blir antatt å være taxisjåfør fordi man har utenlandsk navn. Dette er et eksempel på den menneskelige vurderingsevnes begrensninger.

For å lette behovet for å tenke nøye gjennom alle mulige ting lager vi oss bilder og tanke-helheter om hvordan ting henger sammen.

Hvis du treffer en som sitter med slitte klær på en benk i parken, så vet du kanskje hva slags person du har med å gjøre, tror du. Og snakker du med en person av pakistans opprinnelse som driver bedrift, så tror du kanskje du vet hva slags næring, ut fra hva du oppfatter som vanlig?

I mange situasjoner fyller vi ut de begrensede opplysninger vi har med våre forventninger og tanker.

Det har skjedd i denne saken. En selger antar at han har med en taxi-sjåfør å gjøre når han snakker med Wasim Zahid, som er selvstendig næringsdrivende. Wasim Zahid er lege. Og en lege med hodet med seg når Telenor spør om hvorfor han er NetCom-kunde. Les saken og få med deg den nokså gode kommentaren...

Det hører med til saken at Telenor legger seg skinnflate, og har kontaktet Zahid for å beklage. Han tar raust nok saken som en ren tabbe fra Telenor.

Man kan som det står i saken oppfatte dette som hverdagsrasisme. Om man velger å tro dette ikke har med rasisme å gjøre, så er det ihvertfall et eksempel på at vurderinger vi gjør baserer seg på tidligere opplevelser, og holdninger vi har fra tidligere. Dette er viktig å være klar over, slik at man tar en sjekk med seg selv av og til - at man tillater seg tanker som "tror jeg dette, eller vet jeg det, og kan noe annet også tenkes?".

Og så må man passe seg litt - ikke alt man tenker må sies. Ihvertfall ikke om man er opptatt med salg.

Enig? Synspunkter? Legg inn en kommentar...

Skal det være en app?

Apphysteriet er over. At alle må ha en app stemmer ikke - og har aldri stemt. Men at apper kan

Faksimile fra Kampanje på nett

være nyttige kan også være - poenget er at du må ha klare tanker om hva du skal med dem.

Kampanje melder i en artikkel at "app-hysteriet er over". Det er ikke lenger slik at alle må ha en app tilknyttet enhver kampanje, slik det var for en tid siden. Dette får en til å tro at det har vært litt for lite mål - middel tenking. At man starter med et mål man satser på å nå gjennom samlede markedsføringstiltak, og deretter vurderer "hvilke tiltak er best til å nå disse målene" - og hvilke er bare dyre, for det meste man gjør innen markedsføring koster penger. De beste markedsførere får til høyere ekstra inntjening enn kostnader på markedsføring. Hvis man ikke får til det må det være fordi man har langsiktige strategier for sin markedsføring som rettferdiggjør slik pengebruk.

Det er altså interessant å lese at folk som jobber med markedsføring tilsynelatende føler seg presset til å følge flokken - "hvis andre har en app må også vi ha det"? Svaret på dette spørsmålet er nei, nei og atter nei. Man må ingen ting i markedsføringen, det er det som er hele poenget. Man kan ikke drive markedsføring på den måten.

Du vil som markedsfører få hopetall av gode, halvgode og dårlige forslag til å bruke opp markedsføringskronene dine. Det er da utfordringen er å ha klare mål og strategier som kan hjelpe deg å velge lure tiltak. Av og til må man satse litt, men da må man ha tenkt gjennom at dette tiltaket har jeg tro på at vil virke fordi "......." Fyll inn sjøl. Klarer du ikke å fylle inn fordi, så har du kanskje en for svak begrunnelse? For ufokusert på mål? Tenk gjennom det, og ikke la andre presse deg. "...fordi alle gjør dette" er en dårlig begrunnelse.

Et eksempel på et firma som går langt i å integrere dette i produktutviklingen er VW med sin nye iPhone Beetle, som du kan lese om i en nyhetssak på abc-nyheter. Vi ser flere bilprodusenter som har gjort ting i retning dette, eksempelvis både Volvo og Nissan. Likedan kan man se for eksempel alarmsystemer som integrerer appen med alarmsystemet. Et eksempel er Securitas Verisure-system, ha full kontroll med Verisure app skryter de på sine nettsider. Poenget med alle disse eksemplene - en app må gi et fortrinn - en ytelse - løse et problem. Og det må ikke være at vi må ha en app for å henge med som markedsførere. Det er dyrt å lage app. Og med ting som er dyrt gjelder at man bør tenke seg nøye om.

Eksempler på nytteløse "sløseapper"? Post en kommentar under da vel.

Mislykket holdningskampanje

De som har fulgt med på bloggen her en stund er neppe overrasket; et eksempel på hvor vanskelig det er å få til effekter med holdningskampanjer.

Holdningers bestanddeler

Jeg har tidligere vært inne på på denne bloggen hva som kjennetegner holdninger. Holdninger er en samling av oppfatninger man har,
knyttet til noe man da i sum har en holdning til. For eksempel kan barnehagelærerutdanning være en slik ting å ha en holdning til, som vi kan lese om i artikkelen om et mislykket kjendisstunt - og bortkastede 7 millioner.

Hvilken holdning man har til noe vil kunne bidra til å forutsi hvilke handlinger man er tilbøyelig til å gjøre i framtiden, fordi man stort sett handler i samsvar med sine holdninger. Derfor mener noen at dersom man påvirker noens holdninger, vil man få dem til å handle annerledes enn de ellers ville gjort. Så langt sikkert greit, men så er det spørsmålet - hvor lett er det å påvirke noens holdning?

Holdninger oppstår på flere måter - underelementer av holdninger er tanker (kognitivt). Vi tenker tanker rundt et holdningsobjekt. Hvilke tanker, og hvordan man vurderer disse positivt eller negativt påvirker holdningen totalt sett.

Følelser er en annen type underelement av holdninger. Hvis du har gode følelser knyttet til noe, trenger du ikke alltid å kunne forklare dem slik du ofte kan med tankene. Like fullt er følelsene med på å gi deg holdninger. Gode følelser gjør deg mer positiv, dårligere mer negativ. Alt sammen med andre opplevelser, følelser og tanker du har.

Handlinger er den siste typen underelementer av holdninger. Det du gjør kan du vanskelig senere være negativ til. Det påvirker altså hvilke holdninger du får. Bruker du snus, er det høyst sannsynlig at du er ganske positiv til snus, selv om du har en del negative tanker om det også kanskje. Handlingene er svært viktige for holdningene dine. Gjør du ting man vanligvis vil kunne si er galt, så vil du ofte forsøke å bortforklare det eller forklare at det ikke er så farlig - ihvertfall ikke i ditt tilfelle. For det er ikke noe gøy å konfronteres med at man gjør noe galt. Man rasjonaliserer derfor - finner grunner for at man gjør riktige ting, samler tanker og følelser - holdningene blir dermed positive, for å forsvare handlingene.

Det å forandre holdninger er derfor en komplisert greie. Du kan ikke angripe holdningene direkte, fordi holdningene eksisterer ikke i seg selv. Du kan ikke se dem- kun indirekte, gjennom tanker, følelser og handlinger.

Hvordan får man så forandret folks holdninger til barnehagelærerutdanning? Gjennom kommunikasjon??? Da må man stille seg spørsmålet - kan kommunikasjon bidra til at tilstrekkelige følelser og tanker til å snu en holdning oppstår? Spørs vel hvilke andre tanker og følelser som er der fra før.

Og når det gjelder handlinger - kunne man fått noen til å gjøre positive ting i forhold til barnehagelæreryrket - så fikk man kanskje til noe. Men kampanjen er ikke slik - den handler om følelser og tanker stort sett, og er neppe nok til å endre noen holdninger - ihvertfall ikke på kort sikt. Og det er vel det man ser i årets søknad til utdanningen.

Og dette er ikke Erik Thorstvedt eller noen av de andres skyld. Det er de som har bestemt å bruke så mye penger på noe så diskutabelt som dette som må svare på om dette var rett pengebruk.

Enig i dette - eller ikke - post gjerne en kommentar!

Eksklusiv i alle ledd?

Voss selger nå vannet sitt på Rema. Hvor lurt er det?

Rema og Voss

De har redusert prisen med fem kroner, og selger nå vannet sitt ved siden av Bonaqua og Imsdals, og annet vann med og uten kullsyre.

Rektor på markedshøgskolen Trond Blindheim langer ut mot markedsføringen: "Ingenting dreper et dårlig eller middelmådig produkt så fort som eksklusiv markedsføring. Oppblåst selvskryt dreper produktet", sier Blindheim.

Les selv artikkelen og bedøm selv. Det som er sikkert er at markedsstrategien bør henge sammen. Rema har på mange måter et kjempekonsept, men ikke i forhold til eksklusivitet.

I artikkelen Blindheim er sitert fra over leser vi også om vannet. Det er slett ikke fra Voss, og heller ikke særlig eksklusivt.

Voss-vannet er springvann fra Iveland kommune, leser vi.  Følgelig har heller ikke eksklusiviteten særlig innhold - og vi står igjen med et fint design og flasker mange synes er fine - er det egentlig så mye mer? Jo, selv om det selges på Rema så er det en tier dyrere enn annet vann.

Hva synes du? Skal det være litt dyrt vann på Rema? Legg igjen en kommentar...

Verdal

Verdal er kjent som et fint sted å kjøpe tippelapp. Det er et fint sted å bo også. Men ikke så fint...

Bildet øverst er fra Vuku "før", under Vuku "nå" fra nettsidene til Boligpartner

Verdals kvaliteter er mange, men alper, det er det definitivt dårligere med der enn på Sunnmøre. Illustrasjonene her viser ulike bilder som er brukt for å selge hus i Vuku.

Selv om litt ville fjell i bakgrunnen frisker opp, mener altså Forbrukerombudet at det ikke er tillatt å bruke bilder fra et annet sted for å fremme salget av boliger i dette tilfellet på Vuku.

Det forbrukerombudet tenker på av bestemmelser i denne saken som du selv kan lese på nrk.no er antakelig villedelsesbestemmelsene i markedsføringslovens §7. Ganske lett å gjennomskue akkurat denne men den er da etter forbrukerombudets mening heller ikke lov.

Er du enig - er denne villedende? Post en kommentar under da vel.

Kundene liker flytoget

I år som i fjor vinner Flytoget konkurransen om å ha mest tilfredse kunder.

Norsk kundebarometers logo

Det er BI som gjennomfører undersøkelsen som heter Norsk kundebarometer. Av denne kan man lese hvilke kunder som er mest eller mindre fornøyd med ulike bedrifter / merker.

Hva sier så dette? At man er fornøyd. Det er jo bra. Man forventer at fornøyde kunder kjøper samme merke igjen. Derfor er fornøydhet viktig. Samt at man får et bra omdømme.

I en artikkel om firmabiler på Hegnar.no for en tid tilbake ble dette bildet noe mer nyansert - det snakkes om kunder man vinner og kunder man taper. Og selv om man har fornøyde kunder sier ikke dette alt.

En artikkel om falske merkevareprofeter på markup.no gir også spennende perspektiver på merkelojalitet og identitet, som et innspill til den som skal planlegge posisjoneringen av sitt merke. Med posisjonering tenker vi altså på hvilken plassering i hodene på folk vi ønsker å gi vår merkevare.

Kan en ny logo være svaret?

Dette er logoen som må byttes

Avinor får pepper så det holder. Denne gangen er det fra NHO.

Saken er den at Avinor er i ferd med å bruke 50 millioner kroner på ny logo og profil. Du kan lese om saken i Aftenposten. 50 millioner er mye penger. Avinor har en egen blogg for saken.

Det er tydelig at de slår på stortromma, og reiser rundt og forankrer. Problemet deres, som de får rimelige mengder pepper for, er bare at ressursbruken må betales av noen.  Disse noen er de som gir Avinor inntektene - flyselskapene, og de som gir flyselskapene inntekter - du og jeg og andre flygende indirekte.

Avinor er eit statleg aksjeselskap under Samferdselsdepartementet leser vi på nettsidene. Og de driver flyplasser og luftkontroll. Skulle tro det kunne la seg gjøre selv med en logo som dette?

Offentlig pengebruk havner ofte under lupen, noe offentlige må være spesielt oppmerksom på når de planlegger bruk, også de som jobber i offentlige aksjeselskaper.

Hva oppnår man så med en ny logo? Tydelighet kanskje, man blir lettere lagt merke til. Man assosieres med noe. Det skaper et merke, sammen med hvordan "man lever ut merket" - hvordan man viser hva man står for, gjennom det man sier og det man gjør. Derfor er det ikke så dumt å satse på forankring av noe, og at ting skal gro opp og ut av det man er, slik det ser ut som de jobber her.

Men du må kunne forsvare bruken av 50 millioner - hvis det er det dette ender på. Det er ikke så lett.

Hva synes du? Legg igjen en kommentar da vel.