Holdninger

Holdninger snakker man av og til om . Ordet holdning brukes på forskjellig måte, og med ulik presisjon. En holdning ha noe med hvordan man går eller sitter. Man kan bli kritisert for å ha slapp holdning eller dårlig kroppsholdning, og man kan bli bedt om å stramme seg opp. Det er ikke denne type holdning vi skal se på her, men det at man har holdninger til noe.

Hva er en holdning og hva består den av?
Det å ha en holdning til noe innebærer at man et slags standpunkt, bevisst eller mindre bevisst. Jeg er for eller jeg er mot, kan være er slikt standpunkt til for eksempel EU. Man kan også si at jeg har ikke noe holdning, altså jeg er nøytral.

Men hvis man ikke er nøytral, hva betyr så det? Hva betyr det egentlig å være for noe eller positiv til noe? Hva kommer det av at man er for eller positiv? Eller, hvordan kan vi beskrive dette fenomenet nærmere?

For å forstå begrepet holdning ordentlig bør man forstå hvordan det oppstår holdninger, og om og i så fall hvordan de kan påvirkes.

Man kan beskrive holdningen gjennom dens bestanddeler som det framgår i figur 1.



Fig 1 Holdningens ulike elementer



Holdningen er abstrakt. Det vil si at vi ikke kan se den, eller observere den direkte. Det betyr ikke at den ikke er der. Det er den nemlig. Vi går rundt og er positive til ting, eller negative, liker ting eller liker dem ikke. Så holdninger finnes utvilsomt.

I figuren er det tegnet hvilke deler holdningen består av. Det du har en holdning til kaller vi et holdningsobjekt. Dette kan være et produkt eller et parti, en person, et firma - nærmest hva som helst.

Når du har en holdning til noe så synes du noe om holdningsobjektet. Du liker det eller liker det ikke for eksempel. Denne følelsen kan vi bryte ned til ulike oppfatninger til tingen. Holdningen skyldes om de oppfatningene man knytter til holdningsobjektet i sum er mer positive enn negative, eller omvendt.

I modellen her har jeg kalt det Opplevelse/Følelse/Tanke. Slike oppfatninger kan være av tre typer:

1) De kan være tanker og fornuftsmessige vurderinger du gjør deg. De kan også være

2) Følelser. Gode eller dårlige følelser du har til et holdningsobjekt. Du kan føle deg tiltrukket eller at noe er ekkelt, du kan like noe uten å kunne forklare det helt, eller mislike det på samme måte.

3) Den siste oppfatningen er basert på opplevelser eller handlinger - du kan være positiv eller negativ fordi du handler slik eller ikke. For eksempel ser vi dette på snusing. Det er lettere for en snuser å være positiv til snus enn en som ikke snuser selv. Handlingene våre bidrar sterkt til å gi oss holdninger.

Alle oppfatningene har en verdi - og en styrke. Det vil si at summen av positive og negative tanker og følelser og handlinger knyttet til et holdningsobjekt gir oss vår holdning til holdningsobjektet.



 Fig 2 Eksempel Holdning til snus



Et eksempel: Her ser du hvordan en persons holdning til snus kan se ut. Som du ser, så er de fleste oppfatningene i eksempelet negative. Høyst trolig er dette eksempelet holdningen til en som er negativ til snus.

Hvor kommer holdningene fra?

Vi får våre holdninger på samme måte som vi får alle våre tanker - gjennom sosialisering (oppdragelse og omgang med andre folk) og gjennom erfaringer med ulike situasjoner. I tillegg så får det betydning hvordan vi knytter tankene sammen -  altså hva vi assosierer med ulike ting. I eksempelet over, hva vi synes at har med snus å gjøre.

Den menneskelige dømmekrafts betydning for holdninger

De fleste sunne friske mennesker har et noenlunde positivt selvbilde, og ønsker å ha det videre framover. Det betyr at vi setter pris på å finne opplysninger som bidrar til dette, og undertrykker eller overser, nedvurderer eller bortforklarer annet. Det forklarer at en snuser vil fortsette å være positiv til snus, selv om det dukker opp negative synspunkter. Man beskytter altså til en viss grad en holdning man har, fordi man har den. Hvis man hadde en feil holdning ville det kunne true selvbildet man har.

Hvordan kan man endre holdninger?

Som du sikkert har forstått er ikke det nødvendigvis så lett å endre holdninger, fordi de er et resultat av mange oppfatninger. Det kan være vanskelig å vite alle oppfatningene som finnes også. 

Men: Umulig er få ting. Veien til å forandre holdninger går altså via oppfatningene.

1) Man kan fjerne oppfatninger som finnes. Folk er villig til å korrigere hvis ting åpenbart er feil. Dette kan også handle om  å få flyttet "feilplasserte" oppfatninger, altså oppfatninger som ikke nødvendigvis er relevante for saken man har en holdning til (holdningsobjektet).

2) Man kan gi helt nye oppfatninger, og håpe at summen dermed blir en positiv holdning.

3) Man kan endre måten man oppfatter oppfatningene  (dvs snu fra nøytralt eller positivt til negativt eller omvendt)

4) Man kan hindre atferd - nekt en snuser å snuse. Hvis man er snusfri i ett år, så ser man at holdningen til snusing påvirkes etterhvert.

Kilden til å endre en holdning går som regel samme rute som holdningen kom. Med dette menes at hvis man skal endre en holdning som har en sterk forankring i en handling - for eksempel kjøreatferd, måten man kjører, så må holdningen endres ved å gjøre noe med handlingen - ofte betyr det å nekte atferd, kontroller og liknende, ikke ved å pøse på med fakta eller følelser, skremmende bilder av trafikkofre og blod eller liknende.

Dette er noe man ofte ser gjøres feil - man appelerer til tanker og følelser - ikke til handlingen. Ofte skyldes dette at det ikke er politisk mulig å angripe handlingen. Ulykker blant ungdom for eksempel. Ved å nekte ungdom å kjøre scooter eller motorsykkel og sette aldersgrensen for å kjøre bil til 27 år, så ville man kunne få ned antall ulykker og fått bedre holdninger til trafikk. Men det er ikke politisk mulig eller ønskelig å gjøre det.

Virker holdningskampanjer?



Fra Vegvesenets kampanje
om bruk av bilbelter



Om holdningskampanjer virker er vanskelig å si noe generelt om. Spørs hvilke aktiviteter som inngår og hvilke mål man setter, og hvilke målgrupper man definerer. Med bakgrunn i gjennomgangen av holdninger over, viser vi ihvertfall at man ikke skal undervurdere hvor vanskelig det er å endre folks holdninger.

I tillegg: Det er lett å overbevise dem som allerede er enig. Kanskje virker bilbeltekampanjen sterkest på å styrke troen til de som allerede har en positiv holdning. Hvis det var de som faktisk ikke bruker bilbelte som var målgruppen, så er kanskje kampanjen like effektiv.

Hvis man følger opp kampanjen med kontroller - og nekter folk å kjøre uten bilbelte, så angriper man også handlingen. Da øker nok sjansen for en vellykket kampanje. Poenget her er at man bør tenker¨på både fakta, følelser og handlinger.

Les mer om kampanjen på: http://www.vegvesen.no/Trafikkinformasjon/Trafikksikkerhet/Trafikksikkerhetskampanjer/Bilbelte